torsdag 28. februar 2013

En tenårings mamma sine bekymringer......


                                

Joda, det er fantastisk og være mamma, ville ikke vært det foruten.
Men det er ikke bare rosenrødt..... Det synes ihvertfall ikke jeg, og det er jeg ikke redd for å innrømme.


Årene mellom fjorten og seksten er en slags unntakstilstand. Det burde ha stått: Stengt på grunn av ombygning.
- Trond Wiggo Torgersen



Jeg savner tryggheten da frøkna var i den alderen da jeg var hele verden for henne. Savner tiden da hun var i seng hver kveld klokken 1930 og sov trygt og godt i senga si. Savner tiden da hun lyste opp når jeg spurte om vi skulle gå på kino. (Begynner å bli noen år siden det var meg hun ville ha med...) Savner tiden da jeg satt på sengekanten hennes hver kveld og sang for henne. Savner alle gangene hun kom løpende med skrubbsår på kneet eller med en kul i pannen og jeg måtte blåse med min "magiske pust". (Og det var ofte)


I går ble hun 15 år!!
Helt riktig, midt i den "værste" alderen......


Også er det alle bekymringene da....
Har jeg lært henne til å være fornuftig og gjøre kloke valg? Kommer hun til å få en grei utdannelse? Klarer hun å holde seg borte fra alle fristelser som jeg vet kommer? Fortsetter hun og velge de "riktige" vennene? osv. osv.......
Jada, jeg vet hun må prøve og feile. Akkurat som alle vi andre, men......

Jeg vet jeg er heldig. Jeg har ei datter jeg er veldig stolt av og hun har hittil klart seg veldig fint. Og det kommer helt sikkert til å gå bra fremover også.
Jeg vet hun synes jeg er overbeskyttende og gjerne vil vite hva hun skal og hvem hun skal være sammen med. Men det er jeg jo bare fordi jeg er utrolig glad i henne og ønsker henne alt godt. Det er ikke lett og føle på det at hun blir eldre og må få lov til og få litt mer ansvar. Ta flere avgjørelser uten at jeg er tilstede.

Det nærmer seg konfirmasjon og det er igrunn litt skummelt. Det er liksom bekreftelsen på at hun faktisk begynner å bli "voksen". Tror det er hoved årsaken til at jeg tenker og bekymrer meg ekstra mye for henne for tiden.

Men det er selvsagt ikke bare negativt med å ha en tenåring i huset. Vi koser oss masse sammen!! Vi har fortsatt våre egne "greier"... F.eks Greys Anatomy på tirsdager. Da er det jente kveld og nåde den som switcher til en annen kanal da.... Og vi koser oss på cafe` og på shopping sammen. Så det er da ok  med mamma i ny og ne......


Fasit på hvordan man best skal kommunisere og takle mamma rollen best mulig, mottas med takk!!

Jada, jeg vet jeg er hønemor, og det kan jeg leve med!!! ;-)


                               

torsdag 7. februar 2013

Det nærmer seg helg :-)



I morgen reiser vi til Vrådal med foreldreforeningen for hørselhemmede barn i Telemark. Det jobbes med å få igang en foreldre forening i Vestfold også. Det har vært en forening her tidligere, men den har ligget brakk i mange år. Før vi ble med i Telemark, slang vi oss på foreningen i Buskerud. Men da Kasper begynte på Myrene skole i Porsgrunn fant vi det naturlig å bli med Telemarks gjengen.

Det er årsmøte i foreningen og dette legges da til en helg hvor vi samtidig kan kose oss sammen. Vi var med for første gang i fjor. Da var vi på Morgedal hotell, men i år blir det Straand hotel i Vrådal.


                     Straand Hestesenter, Quality Straand Hotel & Resort, Vrådal, Telemark, Norge 


I år blir vi 42 personer, men stort og smått. (17 voksne og 25 barn)
Kasper gleder seg og lurer veldig på om jenta som han danset med i fjor kommer.
De hang sammen hele helgen. :-)

En helg sammen med andre som er i samme situasjon som oss selv er utrolig godt å være med på. Kasper stor koser seg sammen med andre barn med "like ører". Men også barn med "vanlige" ører.
Amalie koser seg sammen med flere jenter på sin alder. De har holdt kontakten via Facebook og gleder seg til å treffes igjen. Noen har selv nedsatt hørsel, eller de har søsken som har det. Godt for ungdommene og snakke litt sammen. Snakke med noen som vet akkurat hvordan man har det og hvilke utfordringer man har i hverdagen.
Og for oss voksne er det utrolig deilig og kunne snakke med andre som skjønner hva vi snakker om. Skjønner at alt er ikke greit bare man har fått høreapparat. Utfordringene er der hele tiden, det gjelder bare å gjøre det beste ut av det.



         


Det er lenge siden jeg har vært i Vrådal. Tror ikke jeg har vært der siden midten av 80 tallet. (uff, nå hørtes jeg veldig gammel ut...) Var da på en alpin tur med buss, med en ungdoms kjæreste. Pluss to stk.Thorsen brødre. Og det var selvsagt mange flere på bussen.. :-)





Jeg har også vært på Straand hotell en gang før, men det er enda lengre siden. Husker det godt. Det var den gang det var populært med busnel. Busnel var super hot. (ihvertfall syntes jeg det, min lillesøster var aldri enig i det.... ) Jeg hadde på meg en stripete rød og blå kjole, mens Line hadde en blå. Var vel ikke akkurat veldig mange kjekke gutter på vår alder der, men vi fikk da svingt oss i kjolene våre.
Men jeg husker igrunn ingen ting av hotellet og det har nok uansett endret seg mye siden den gang.


Kanskje Amalie og jeg får ta oss en tur innom Albies velvære........


                                            

Hot Stone massasje høres jo ikke akkurat ubehagelig ut....

Hot Stone massasje gir en fantastisk avslapping for hud og sanser i vår stadig mer stressede hverdag. Basalt-steiner i kombinasjon med eteriske oljer har vært brukt til massasje i hundrevis av år i Kina og Tibet. Hemmeligheten er at disse vulkanske steinene holder ekstra lenge på varmen, og dermed gir en dyp behandling liggende på ønskede punkter, eller de gir ekstra god effekt til massasjen. 

Massasjen øker blod- og lymfesirkulasjonen og er veldig dyptgående. Den har en beroligende og avstressende effekt samtidig som den gir ny kraft og energi. Hot stone-massasje er for deg som vil ha en helhetsopplevelse for både kropp og sjel. 
               
Dette burde nok prøves...... ;-)

For de som tenker at går det an og være så dum og legge ut at de er borte en helg, så står ikke huset tomt. Mormor og bestefar skal passe Tinka. ;-)


GOD HELG!!!!!!!

tirsdag 5. februar 2013

Prosjekt ungdoms rom....


Når man har ungdom i huset er et eget rom beregnet for dem utrolig deilig å ha.
Jeg vokste selv opp i et hjem hvor vi hadde kjellerstue. En kjellerstua som ble flittig brukt. Der var det video kvelder med pizza eller gryterett. Det var der vi så Haisommer og Line og jeg var livredde hele sommeren så fort vi så en skygge i vannet. Det var der vi skyldte på en skummel film og derfor kunne sette oss litt tettere inntil gutten som var ekstra kjekk. ;-) Det var der jeg hadde med mine ungdoms kjærester og lillesøster Mariann lå på lur for å smug titte om det var noe kyssing.... ;-) Det var der vi hadde vorspiel da vi var gamle nok til det. Har mange minner fra kjellerstua...

Det var aldri nei fra mamma og pappa da jeg spurte om vi kunne være i kjeller`n. De syntes det var trygt og godt at vi var hjemme isteden for å reke gatelangs. Dette har vi videreført her hjemme også. Jeg synes det er koselig at ungdommen kommer hit. For det første så vet jeg hvor de er, men jeg blir også kjent med de Amalie vanker sammen med. Her kommer ingen inn uten å hilse på første gang de kommer hit. Dette synes selvfølgelig fjortissen er rå flaut, men sånn er det bare. Jeg liker å vite hvem det er hun vanker sammen med. Og jeg tror egentlig ungdommen synes det er helt ok også. Og vi har besøk av utrolig flott ungdom!!!

Det har hele tiden vært et disponibelt rom i kjeller`n, men jeg syntes det var litt lite sitteplass. I sommer hadde jeg planer om å male paller og ha dem på verandaen, men det ble aldri noe av. Så her en kveld "poppet" ideen opp igjen, jeg kunne jo lage en "pallesofa" til ungdoms rommet. Og når jeg
bestemmer meg for noe, setter jeg stort sett igang med en gang. Jeg la ut på Facebook at jeg trengte paller, og dagen etter fikk jeg hentet dem i Helgeroa. Tusen takk til Gisle.



Sånn så det ut da jeg hadde fått pallene i hus. Det hadde selvsagt vært litt mer praktisk og gjort dette på sommeren, men som sagt når jeg har bestemt meg for noe vil jeg gjerne få det gjort med en gang.



Jeg fikk god hjelp av Kasper, som syntes det er kjempe gøy og male. Men han var veldig spent på hva pappa kom til å si, han var bortreis og visste ingen ting om våre planer. Men når katten er borte danser musene på bordet. :-) Det måtte litt pussing til og det gikk mye mer maling enn jeg trodde. Måtte ta turen til Monter 2 ganger før jeg var ferdig. M.a.o beregning av maling er ikke min sterke side. Under palle bordet monterte jeg fire hjul. Kasper ble veldig imponert over mammaen sin som klarte og bruke pappa sine verktøy, men han var ikke helt sikker på om jeg hadde lov til det... ;-)

Men vi ble da ferdige og jeg syntes resultatet ble veldig bra. Det eneste som mangler er en glass plate på bordet.

Brukerne av rommet ble superfornøyde!!!
(Øyvind syntes forøvrig at det ble veldig fint han også.)



Velkommen skal dere være kjære ungdommer!!!