Fredagskos...






Siden "innlands bonden" jeg er gift med mener at skalldyr spiser man kun om sommeren, benytter jeg meg av sjansen når han er bortreist. Koser meg med nydelige ferske reker, krabbe og tilbehør.
Det er jo nå rekene er på sitt beste!!!






Men det ble full protest fra ungene. Mamma der er jo fredag.... Da har vi jo taco....
Så da ble det som vanlig taco på dem.





Nå er det bare kos sammen med ungene resten av kvelden. Ja, tro det eller ei, fjortisen er hjemme hun også!!

Lykke!! <3

Uten besteforeldre stopper verden. (Ihvertfall min verden....)



                                               

Her er de "gamle" med på håndballcup i Fredrikstad sommer`n 2012. De er med på de fleste kamper og har blitt veldig ivrige. Mormor tar virkelig helt av og heier mer enn de fleste... Men det er nok bestefar som kan mest når det gjelder regler og må nok forklare mormor litt inne imellom. :-)


Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Jeg er så utrolig glad for at jeg har så snille foreldre som stiller opp i tide og utide. Ja, jeg vet jeg er bortskjemt og utrolig heldig som har så mye hjelp. Men jeg setter utrolig pris på det også! <3
Amalie og Kasper er heldig som har så snille besteforeldre. Og det er Kasja og Una også. Men det er klart at i det daglige så er det vi som bor i samme by som får størst "utbytte" av denne go`heten.

Er det noen som har full oversikt over håndballkamper, ski karusell datoer o.l. så er det bestefar.
Og mormor hun ordner opp med det meste. Aldri noe problem der i gården.

Kasper tar taxi til dem to ganger i uka, så han slipper SFO hver dag. For en med høreapparat kan det bli mye bråk og fort hodepine av all kjas og mas som det naturlig nok er på SFO. Men det er jo så gøy der, så han vil gjerne være der noen dager.

Når det er planleggingsdager, syke barn, tannlegetimer osv. så stiller de opp.
Og det er ikke sjelden Amalie tar turen til mormor og besse etter skolen. (som oftes blir hun da hentet av besse) Ikke noe rart det, med den oppvartninga hun får der... :-)

Takk for at dere er de dere er!!! <3 <3 <3

Da er Kasper kjørt til Porsgrunn for siste gang, denne uken...

Veldig mange mener mye i forhold til at Kasper går i Porsgrunn og at jeg kjører ham. Men vi vet vi har tatt det beste valget for Kasper. Og for oss er det det viktigste. Så får de som vil mene noe om dette, bare gjøre det.....

Klart Kasper kunne startet på Sky skole, men hvilken utbytte ville han hatt av det?? Mange barn med nedsatt hørsel fungerer helt fint på vanlige skoler. Og det kunne mest sannsynlig også Kasper gjort hadde vi blitt hørt og hørseltapet blitt oppdaget mye før. Han ville da ikke ligget så langt etter sine jevnaldrende. Han hadde da hatt drøye to ekstra år på og lære lyder og ord. Men sånn ble det ikke og vi må gjøre det beste ut av situasjonen og prøve å ta de beste valgene for Kasper.
Vårt ønske er at han skal få en god skolegang hvor han lærer nok til å kunne gå videre og utdanne seg videre til det han ønsker. Og for at Kasper skal kunne få til dette trenger han ekstra oppfølging og tilrettelegging. Og det får han på Myrene. Men vi har ikke inngått noe ekteskap med skolen, så skulle Kasper ønske å begynne i Larvik etterhvert så kan han selvsagt det. Men pr i dag har han ingen ønske om å slutte i Porsgrunn. Han har faktisk bestemt seg for at han skal han begynne å jobbe på Myrene når han blir stor. Han er helt klar på at han skal hjelpe barn som er døve, bruker CI eller har høreapparater.

Tiden Kasper og jeg har i bilen er en ekstra kvalitets tid jeg setter veldig pris på. Vi rekker mye, selv om veien til Porsgrunn har blitt kortere. I dag var det øving av ukedagene, på engelsk. Ikke lett for en gutt som ikke hører alle lyder. Engelsk er derfor en ekstra stor utfordring. Men han gjør så godt han kan, så får vi bare øve og øve og ta tiden til hjelp.
Pågangsmotet er det ihvertfall ikke  noe å si noe på... :-)

Til og begynne med kjørte jeg Kasper begge veier, men i høst ble han klar (les mamma ble klar) for å ta taxi hjem. Dette var vanskelig for meg. Jeg var helt ubrukelig på jobben første dagen han skulle ta taxi hjem til mormor og besse. (Hit drar han to ganger i uka) Følte meg som verdens verste mamma. Jeg hadde nok taklet dette bedre hvis han skulle dele taxi med flere barn. Jeg må innrømme at jeg synes han var/er liten for å reise alene. Amalie tok dette nesten verre en meg. Hun syntes det var helt grusomt at Kasper skulle kjøres hjem av noen vi ikke kjente. Tenk om sjåføren ikke var snill... Hun ringte meg tre-fire ganger for å sjekke om han hadde kommet frem. Jeg fikk først telefon av læreren til Kasper (som jo hadde fått med seg at jeg hadde gruet meg veldig til dette). Hun kunne fortelle at Kasper var på vei hjem og at det hadde gått kjempe fint. Da var det bare å følge med på klokka og regne ut ca når han ville være fremme. Det ble lange minutter for å si det sånn. Men så endelig ringte han. Og han var jo super fornøyd han. Like blid og fornøyd som alltid. Det eneste han hadde å klage på var at det ikke var maxi taxi. Det har nemlig klassevenninnen som bor i Sannidal. Og hun kan se på film.
Siden den dagen har taxi kjøringa gått superfint!!! Jeg hadde ingen grunn til bekymring. Vi har en fast taxi sjåfør som er helt fantastisk med Kasper. De har blitt gode venner. :-)
Det er nok ikke umulig at det snart blir taxi på morningen også.

Må bare være sikker på at han er klar først. ;-)




                                           

                                                                                  

Åra flyr.....

Det nærmer seg konfirmasjon og i år er det altså Amalie sin tur.
09.05.13 er datoen hun skal stå i Tanum kirke.

Litt skremmende og tenke på at frøkna snart er "voksen"...

Og i den forbindelse er det greit å ha en snill mormor som skal sy bunad. <3

       

Og på mandag denne uken satte hun i gang... Litt av en jobb, men dette er noe mormor gjør med stor glede. For det første liker hun å sy, og for det andre synes hun det er moro at Amalie vil ha bunad. Det ville nemlig ikke jeg ha da jeg skulle konfirmeres. Men jeg vant heldigvis bunad sydd til meg året etter. Flaks!! Amalie har valgt samme bunad som jeg har. Rødt liv og blå stakk. Bilder av prosessen kommer etterhvert. Nå gjelder det bare å bli kvitt fuktigheten i skapet mitt så vi kan være fine i bunad begge to. ;-)

Det er konfirmasjon i Tanum kirke flere dager, men siden vi får besøk langveis fra var det greit og ta helgen hvor det er lang fri. Litt rart at konfirmasjonsdagen er en torsdag, men sånn ble det nå.

Vi har valgt og holde selskapet på Bøkekroa.
Dvs. vi skal ha middagen der også tar vi kaffe og kaker hjemme etterpå. Vi synes Bøkeskogen er en flott ramme for en sånn dag. Og siden vi har noen små gjester er det greit å være en plass hvor det er mulighet og være litt ute også.

Enda en av mine hobbyer.....




         




Jeg har i mange år laget kort. Er selvlært, men har gått et par kurs de siste årene. Jeg elsker å gå rundt i hobby butikker. Finne stempler med kloke ord og koselige ordtak. Finne ark og "stæsj". Og ikke minst få mange ideer.

Drømmen min har vel egentlig alltid vært og drive en kombinert hobby og gavebutikk.
Det er lov å drømme!!! ;-)

Tenkte jeg skulle vise dere noen av kortene jeg har laget.


          


Dette er et kort som er kjekt å bruke når man skal gi en penge gave.
F.eks konfirmasjon.



           


Posekort, laget av en liten papirpose. Kjekt med pose og kort i ett hvis du skal gi bort penger eller en liten gave.


           


En liten eske hvor du kan gi bort småting, sjokolade e.l.




            


Driver i disse dager og ordner til mitt eget hobbyrom. Har tidligere hatt en krok i lekerommet, men nå arver jeg rommet til Kasper, siden han har overtatt rommet til Amalie osv. Gleder meg!! :-)

Kreativitet er å finne opp, å eksperimentere, å vokse, ta sjanser, bryte regler, gjøre feil og ha det gøy.

Mary Lou Cook

       

 Nå har det vært stille fra meg noen dager, men her er jeg igjen.......

                     

Dagene siden sist jeg blogget har i grunn vært stille og rolige, men jeg har fått med meg et par av ungenes aktiviteter. :-) Fredag spilte jo Larvik turn j98 semifinale i Sør Norge cup. En fantastisk spennende kamp og jentene gjorde jobben sin, som de pleier!!! Så nå gleder vi oss til finale i Slagen hallen 2.februar. Jentene spilte også kamp i Geiranger hallen på søndag, men da sendte jeg mormor og bestefar. De spilte da mot Stridsklev j97. Også denne kampen vant de. :-) Dette er en super oppvarming til Peter Wessel cup i midten av februar. 

På søndag dro Kasper og pappa til Skien for å gå på skøyter med hørselforeningen i Telemark.

                     

Det ble en kald og vellykket skøyte dag. 

I går var det årets første ski karusell på på Sky. Larvik Ski fikk igjen samlet mange unger til skirenn. Moro å se at så mange unger vil gå på ski. Sto i ØP i dag at 250 unger hadde stilt til start. Det startet unger helt ned i 3-4 års alder (utrolig sjarmerende å se dem stabbe rundt i løypa) og helt opp til de aktive i klubben (som er fantastisk flinke). Kasper elsker å gå på ski og han gikk x-antall runder før start. Men han syntes det var skikkelig urettferdig at han skulle gå bare en runde mens de største fikk gå 4. Så han skal bort dit i dag for å gå flere..... ;-) 

                            

Og det blir selvsagt flere aktiviteter til helga. På lørdag skal jentene spille kamp på Notodden og på søndag har de kamp i Jotun hallen. Full rulle!!!

Jeg prøver å få med meg Notodden, men har vel egentlig funnet ut at så lenge jeg har så høyt blodtrykk burde jeg ikke være med på noen kamper. Blir LITT engasjert og revet med for å si det sånn... ;-) Men en kamp i ny og ned må jeg få med meg.

Søndag er det Kasper sin dag. Da skal vi på Disney on Ice. 2 av Kasper sine kusiner, Kajsa og Una, fikk billetter av oss i julegave, så vi skal kose oss sammen med dem. Også mormor, som også har hengt seg på. Tror nesten hun gleder seg mest av alle... ;-)

Da er det endelig fredag....... :-)

Skal snart hente frøkna på skolen før turen går til Nordbyen. Er visst noe hun må ha. (Igjen...)
Dagens ungdom sier nå jeg bare... ;-) Uff, nå hørtes jeg gammel ut. Men, jeg mener det, synes det er utrolig stort kjøpe press. Og jeg synes det er veldig mange som får utrolig mye. Hun lider ikke akkurat noen nød frøkna her i huset heller, men hun har nå fått seg en jobb. Hun har begynt å vaske hos mormor. Men tror nok hun ligger litt på etterskudd. HUn har nok tjent mer enn hun har jobbet.... ;-) Voldsomt til oppvarting er det også når hun skal jobbe. Skulle ønske jeg hadde det sånn på jobben jeg...

Men det er veldig koselig å ha litt tid sammen, bare Amalie og jeg. <3 Prøver å få til det så ofte det lar seg gjøre. Men det er nå engang sånn at det er venner, venner og atter venner som står på tapetet. Men det er koselig at hun har en stor vennekrets. Veldig artig, for mange av foreldrene til Amalie`s venner er mennesker jeg kjenner fra min barne og ungdomstid.

Noe av det koseligste Amalie og jeg har gjort sammen var en tur til London. Vi reiste sammen med 3 mammaer og deres barn. Ble naturlig nok mye shopping. Håper å få til en tur sammen med henne i løpet av året. Kose oss litt ekstra!! :-) Jeg skal også være med når Ra ungdomskole skal på tur med Aktive Freds reiser til høsten, men det er nok ikke meg hun kommer til å være mest sammen med da. ;-) Det er en tur jeg forøvrig både gleder meg til, men også gruer meg til . Gleder meg fordi jeg er heldig å få være med mange flotte ungdommer på tur, men gruer meg fordi jeg vet det kommer til å bli tøft følelsesmessig. Blir nok ikke lett for ei som kan gråte selv av tegnefilmer..... Men da kan det nok være godt for Amalie og ha med mamma på tur. Hun er nemlig arvelig belastet når det gjelder det å være et følelses menneske.

Ellers så blir det håndball i kveld. Spennende kamp!! Spørs om jeg ikke burde holdt meg hjemme. Ikke sikkert Hårkollhallen er den rette plassen for ei med høyt blodtrykk.... Men semifinalen i Sør Norge cup må jeg nesten få med meg. Vi kjører bort med full bil. Mormor og bestefar blir som vanlig med. Øyvind og Kasper blir hjemme og har fredags tacoen klar til vi kommer hjem. :-)

Ønsker alle en riktig fin fredag!!!!


                       

               

                                             



I formiddag hadde jeg en lunsj "date "med Anne Sofie. Vi koste oss med deilig lunsj på Beck`s Cafe på Fritzøe Brygge i Larvik. Kjempe koselig å skravle med henne, veldig lenge siden sist. Dette må vi gjenta. Og som mammaer av en 14 år gammel jente og en 15 år gammel gutt, hadde vi mye og prate om. Vi er jo ikke sååå gamle så vi husker godt hvordan vi selv var på den tiden.... ;-) Mange utfordringer fremover. I tillegg så hadde vi et par andre verdensproblemer vi prøvde å løse.

For de av dere som ikke har vært på Beck`s Cafe enda, så kan jeg anbefale stedet på det varmeste. Veldig koselig atmosfære, hyggelige ansatte, rask servering (selv om det var stapp fullt) og nydelig mat.

Dette er noe av det du kan kose deg med på Back`s Cafe:

Ikveld har vi hatt foreldre møte for Larvik Turn j98.

Jeg må bare si, vi er en utrolig flott gjeng med engasjerte foreldre. Alle stiller opp til enhver tid. Jeg synes rett og slett at jentene er heldig som har oss som supportere!!! ;-)

Vi hadde besøk av sportslig leder som fortalte litt om neste sesong og planer fremover. Dette blir spennende!!!

Som jeg skrev i mitt første innlegg på bloggen så skulle jeg skrive litt om hva jeg gjør for meg selv for å få en bedre hverdag. Tenke litt mer på meg selv rett og slett.
Og i dag gjorde jeg den første endringen når det gjelder div verv jeg har både her og der...
Jeg har nå gitt stafettpinnen videre når det gjelder lagets representant i miljø gruppa. Flink jente det!!! :-)

I morgen skal jentene spille semi finale i Sør Norge Cup mot Nøtterøy. Kampen skal spilles i Hårkollhallen og det blir garantert en kjempe spennende kamp mellom to gode lag. Men jeg har selvsagt stor tro på at jentene skal klare dette. Og vi foreldre og besteforeldre, tanter og onkler skal som vanlig vinne tribunen!!! :-)

                                            Heia Larvik Turn!!!!

                                 

Jeg er ikke "vanlig", men hvem er vel det........

Familien`s stor sjarmør

Jeg har lyst å skrive litt om det å ha et barn som har en funksjonshemming og veien frem til vi fikk hjelp.

Vi oppdaget da Kasper var ca 2 år, at ikke alt var som det skulle. Språket utviklet seg ikke som det skulle og vi syntes han reagerte veldig dårlig på lyder. Han begynte i barnehagen da han var 2 og de ansatte der begynte å reagere. Kasper var veldig mye syk og hadde mye trøbbel med ørene. Det ble lagt inn dren og han tok mandlene. Vi fikk beskjed om at han bare var et typisk øre barn. Dette kom til å gå bra. Men dette godtok vi ikke, vi skjønte at det var noe mer. Men det var ingen som ville høre på oss, vi måtte bare ta tiden til hjelp. Jeg måtte ikke være så hysterisk. Hønemor kan jeg innrømme at jeg er, men hysterisk er jeg ikke!!

De ansatte i barnehagen var de eneste som forsto og trodde på oss. De sendte oss til Aulerød spesialbarnehage/førskole på Sem hvor de foretar hørseltester. Der fikk vi et resultat som virkelig kastet oss ned i kjelleren. Men da vi dro til øre spesialist med resultatet, ble han nesten litt irritert over at vi hadde vært der. De var ikke spesialister så dette skulle vi ikke høre på. Dessuten så hadde jo Kasper vært så forkjølet så hørselen ville derfor automatisk være dårligere. Igjen: Ta det med ro, dette ordner seg.... Det samme sa de på sykehuset i Tønsberg. Ok, tenkte vi da, disse er jo spesialister så de har vel rett. Men vi visste innerst inne at dette stemte ikke. Jeg fortsatte og mase på PPT og på øre spesialist, gang på gang, uke etter uke, måned etter måned. Det var nok flere som etterhvert ble rimelig lei av meg. Det er skremmende hvor langt tid det tar, hvor lang behandlingstid det er i kommunen osv. Kan ikke fortelle alt, for det har vært mye i mange år. Men det som virkelig bekymrer meg er, hva med de barna som ikke har en mamma eller pappa som maser og kjaser. Hvor lenge må de vente???? Vi måtte vente i over to år får Kasper begynte å få hjelp. Og det var ikke lite mas og få telefoner som ble tatt...

Da Kasper var 4 1/2 år ble han endelig lagt i narkose for å få tatt en skikkelig hørseltest. Vi fikk endelig bekreftet at vi hadde rett. Men resultatet var mye verre enn vi hadde håpet. Kasper er nesten døv på venstre øret og har et kraftig hørsel tap på høyre. Det viste seg at testen vi hadde tatt over to år tidligere stemte. M.a.o. Kasper hadde mistet to år hvor han kunne hatt høreapparat og fått hjelp. Jeg fikk en skikkelig reaksjon. Klart det er tøft å få vite at ditt barn har en funksjonshemming. Man får en sorgreaksjon. Vi ønsker alle at barne våre skal være friske og raske, få en fin og trygg oppvekst, med minst mulig problemer og utfordringer. Som mamma begynner man med en gang å tenke på alle utfordringer barnet ditt vil få i årene fremover. Husker jeg tenkte at stakkars, Kasper kan ikke bli pilot!!! Helt absurd, sjansen for at han skulle komme til å ønske nettopp det er svært liten... Ville han høre brannalarm når han sov osv.

Men kroppen min fikk en like stor reaksjon. Endelig kunne jeg slappe av, jeg trengte ikke å kjempe for å bli hørt lenger. Nå var det andre som skulle ta over, ihvertfall når det gjaldt hørseltapet. Jeg datt rett og slett helt sammen og følte jeg levde i en boble.

Det tok ikke lang tid før Kasper fikk høreapparatene. Jeg kommer aldri til glemme da vi satt og ventet på at han skulle få dem på for første gang. Jeg gledet meg, men gruet meg også litt. Ville det funke??? Ville han ha dem på osv. Jeg kommer aldri til å glemme da Kasper hadde fått på begge to og lyden ble slått på. Ansiktet hans "åpnet" seg og han smilte med hele seg. Det var stort og tårene kom!!!! Og da vi gikk ut fra sykehuset, trampet han noe voldsomt i gulvet. Vi spurte hva er det og han svarte: jeg hører.... Da skjønte vi at det er mange lyder den lille gutten måtte lære seg. Alle lyder som vi andre har hørt hver dag i mange år måtte læres. Lære hvordan de høres men også hvordan man sier ordene.

Jeg har alltid sunget for barna mine når de skal legge seg. Den første kvelden etter han hadde fått høreapparatene ble spesiell. Jeg sang som vanlig: Når trollmor har lagt sine 11 små troll. Kasper smilte igjen over hele ansiktet før han sa troll. Igjen, kom tårene. Jeg hadde tatt det for gitt at han hørte meg når jeg sang... Han hadde selvsagt hørt noe, men det var svært lite.

Ting hadde tatt tid, altfor lang tid, men vi var igang.......

Så fort det ble konstanter at Kasper hadde nedsatt hørsel så fikk vi god hjelp. Vi kom i kontakt med de rette folkene. Fikk teleslynge rundt huset m.m. Siden Kasper hadde mistet så mange år, barn lærer utrolig mange ord hver dag, så lå han langt etter barn på samme alder, både når det gjaldt forståelse og språk. Etter en stund så vi at Larvik kommune ikke hadde resurser og kapasitet til å hjelpe Kasper. Barnehagen til Kasper gjorde alt de kunne + litt til, men det var ikke nok. Men all takk til de ansatte der, dere sto virkelig på for oss!!

Vi dro på besøk til Aulerød førskole/barnehage på Sem. Det var første gang Kasper så andre barn med høreapparat. Mamma de har like ører, var det første han sa da vi kom dit. Tilhørighet er viktig for oss alle og kanskje ekstra mye for de barna som er litt annerledes.Vi bestemte ganske raskt at Kasper ville ha det best på "Like ører". Vi anger ikke på at han begynte der. Har så mange der å takke!!! De ansatte er helt fantastiske og barna får virkelig tilrettelagt opplæring etter behov.

Selv om Kasper lærte mye på "Like ører" lå han fortatt langt etter jevnaldrende da  han skulle begynne på skolen. Vi bestemte i første omgang at vi skulle utsette skolestart et år. Noe som viste seg å være veldig lurt. Vi fikk da litt bedre tid til å bestemme oss for hvor vi ville at Kasper skulle gå. Det mest praktiske for alle hadde selvsagt vært at han begynte på Sky skole som er vår skole. Men igjen, Larvik kommune har ikke kapasitet og resurser. Det holdt ikke for Kasper med mikrofon i klasserommet. Han trengte mye mer oppfølging. Han lå fortsatt flere år etter sine jevnaldrende. Vi sto mellom to valg. Sem skole i Tønsberg og Myrene skole i Porsgrunn hvor de har egne hørselklasser. Det mest naturlige ville vært Sem, der hadde også Larvik kommune en avtale. Men, vi visste at Kasper ville få enda mer tilrettelagt skolegang på Myrene og vi hadde fått anbefalt av flere at de mente Myrene ville være det rette for ham. Da var vi igang igjen!!! Mye mas og kjas for å bli hørt. Saken gikk til kommunestyret og Kasper fikk lov å begynne på Myrene. Han er pr. idag den eneste eleven fra Vestfold som går der. Takk til de som hjalp oss for å få til dette!!! Dette er helt klart det beste valget vi kunne ta for Kasper. Han har det utrolig flott på Myrene. Skoledagen hans blir tilrettelagt etter hans behov. De ansatte der er utrolig dyktige og det er nesten flaut hvor tilrettelagt alt er. Flaut i den grad at jeg vet at det er mange barn som ikke er så heldig som Kasper som får den hjelp han trenger. Det burde vært en selvfølge at alle barn får den hjelp de trenger. De er fremtiden vår!!

Utfordringen med at et barn går en annen skole en nær skolen er bla. det sosiale. Dette prøver vi å løse så godt vi kan. Kasper har begynt å gå på ski. Han elsker treningen sammen med de andre på Larvik Ski. Han har også begynt med friidrett. Vi har funnet ut at individuell idrett er det beste for ham. Men vil han prøve noe så får han lov til det. Her må vi prøve og feile litt.

Det har blitt mye Kasper i disse årene. Og vi er jo flere i denne familien, så det er klart at det har vært utfordringer. Mammaer og pappaer reagerer forskjellig. Vi har hatt forskjellige måter å sørge på, takle situasjoner på osv. Og Kasper har ei søster. Amalie er helt klart forbildet til Kasper. Han er utrolig glad i henne, men det er også henne som har fått gjennomgå. Ikke lett å ha en lillebror som krever mye og som det stadig er noe med. Amalie har vært og er utrolig flink med Kasper, men det har ikke vært lett. I begynnelsen så var det mye frustrasjon da kommunikasjon var vanskelig. Men dette er noe som har blitt lettere og lettere ettersom Kasper har fått flere ord og han og vi har lært flere tegn. Vi bruker ikke tegn til daglig, men i enkelte settinger bruker vi tegn som støtte. Det har vært godt for Amalie og bli kjent med andre som har søsken med en funksjonshemming. Delt erfaringer om hvordan de har det.
Amalie har bekymret seg mye for lillebroren sin og nesten tatt på seg en mamma rolle. Kasper er heldig som har ei søster som Amalie, hun passer veldig godt på ham. Kanskje litt for godt noen ganger... ;-)

Puh... Dette ble et langt innlegg. Kunne blitt mye lengre, men jeg fikk da ned noen tanker om hvordan jeg/vi har hatt det i disse årene.

Ps. Glemte å skrive at Kasper synes det er greit å bruke høreapparat når mamma maser litt for mye.. Da kan har jo bare slå dem av... Så noen fordeler er det. ;-)

Litt om hva jeg liker å drive med.....

Helt siden jeg var ei lita jente har jeg laget ting og tang sammen med mamma. Jeg elsker å produsere noe med hendene. Og jeg lærer stadig noe nytt. Mamma har alltid holdt på med et eller annet og jeg har nok blitt litt arvelig belastet.... ;-) Hun kan det meste innen håndarbeid og er veldig kreativ. Greit å ha henne når jeg lurer på noe. Før jul tok jeg turen til henne før en syklubb, jeg måtte rett og slett lære og hekle. Jeg ville så gjerne pynte opp med heklede lykter til jul. Hekling er vel noe av det mamma har drevet minst med (mormor mente hun var et håpløst tilfelle når det gjaldt hekling) men jeg visste at hun kunne det mest nødvendige. Fikk opplæring og dro på syklubb og produserte min første lykt. Jeg var da bitt av basillen!!!

Her ser dere noen av lyktene jeg har laget.

Her er de første jeg heklet.

                                Litt julegave produksjon ble det også.


Flere av venninnene mine hadde også lyst å lære dette. Ann Christin, Inger Lill, Gretel og jeg tok en hekle kveld og da var også de bitt av basillen. Veldig koselig kveld, men jeg tror aldri vi har vært så stille. Ingen av oss skal beskyldes for å være stille i utgangspunktet, men denne kvelden var vi dypt konsentrert og det ble lite "kakling". :-)

Inger Lill hadde på seg et lekkert heklet og tovet skjerf denne kvelden som en kollega hadde laget.
Det måtte jeg jo prøve meg på... Fikk oppskriften, kjøpte garn og dro da igjen til mamma. Synes det er vanskelig å lese hekle oppskrifter enda...

Veldig enkel hekling, men moro. Det skulle hekles av 3 Vamsegarn nøster (eller lignende).
Skjerfet var ca 2,5 meter langt før jeg tovet det.
Her er resultatet:

                                    Dette ble gave til svigermor.


Ann Christin ville også lære dette så vi tok en heklekveld nummer 2. Jeg er nå igang med et nytt skjerf, denne gang i gammel rosa.  Legger ut bilde etterhvert.

Gårsdagen ble idrettens dag....

For det første så var det jo mye spennende å se på tv. Vi har mange flotte idrettsfolk i landet vårt.
I tillegg så var jeg i Farrishallen for å se Larvik Turn j98 spille serie kamp i j97 serien mot Stridsklev j97.
Stridsklev hadde ingen tap hittil i serien og de har jo et års mer erfaring er våre jenter, så vi visste at dette kom til å bli en veldig spennende kamp. Og det ble det!!! Stridsklev fikk sitt første tap i serien!!! :-)
Jentene våre ledet hele kampen, men de siste minuttene ble hakket for spennende (ikke bra for ei med høyt blodtrykk.....), men det endte med to måls seier til jentene våre. Jeg er en stolt Larvik Turn mamma!!!

Jeg skulle jo ta julepynten igår da. Men, her er det fortsatt jul...... Men ikke lenge til. Tar en sjau i løpet av dagen. Må bare blogge litt først!! :-)

Jeg elsker desember og førjulstiden!!

De som kjenner meg vet at jeg er utrolig glad i jula. Her har det vært jul siden første søndag i advent. Vi (ihvertfall jeg) synes det er veldig koselig med masse nisser og rødt overalt i hele desember. Blir i veldig godt humør og får positiv energi av alt det røde. Det eneste som ikke taes frem med engang er juletreet. Det pynter vi på lillejulaften. :-)
Men i morgen så skal alt ryddes bort.... Vet jeg kommer til å synes det blir tomt i kriker og kroker, men det blir allikevel litt mer "ryddig". (Innrømmer det..)

Men før julen forsvinner har jeg lyst å dele noen juleminner med dere.

40 dager før julaften setter jeg igang med Christer Berentz sin julelikør. Vi synes den er kjempe god og det har blitt tradisjon at jeg lager den hvert år. Enkel og lage og dekorativ å ha på kjøkken benken. Denne bør dere prøve...

Oppskrift:

En appelsin stikkes 40 ganger med en gaffel
40 kaffebønner
40 brune sukkerbiter
40 cl med 40% vodka
vaniljestang (kan også bruke kanel)

Alt legges i et norgesglass hvor det skal godgjøres i 40 dager.

Her er også en tradisjon vi har, nisselandsby. Dette har jeg gjort siden jeg var ei lita jente. Det er nå Kasper som pynter og gjør landsbyen klar.. 

Årets adventslys

Utgangsdøra vår ble ekstra "julete" i år. Jeg synes den ble kjempe fin, men det var det delte meninger om her i huset. Men at den er harry er jeg ikke enig i...... Innbydende inngangsparti synes nå jeg....
 

Peiskos i stua. Her brennes det nesten hver kveld i desember.




Ungene er pyntet til familiemiddag julaften.



Julaften i år feiret vi hos mormor og bestefar, sammen med tante Mariann, onkel Bendik, Una, Kajsa, farmor og farfar.
Vi hadde det kjempe koselig!!!


Gleder meg allerede til neste jul!!! 

Er det noen som kan hjelpe meg vedr stilling av klokka på bloggen??
Klokka på pc`n er riktig, men tidspunktet som står i innleggene er helt gal. Har i og for seg ingen betydning, men...

Jeg er jo helt ny når det gjelder blogging så det er ikke alt jeg har funnet ut av enda.
Øvelse gjør mester....

Ha en fin fredags kveld!!

Tenkte jeg skulle skrive litt om familien min.


Jeg er gift med Øyvind. Vi traff hverandre på Follo Folkehøyskole i 1987. Og siden våren 1988 har det vært oss to. Vi bodde i Oslo i mange år, men høsten 1999 flyttet vi til Larvik hvor jeg kommer ifra. Øyvind kommer fra Eidsvoll.

Som dere ser har han kommet i 40 års krisa. ;-) Dette bildet er fra Farrisrunden 2012.

Vi har to barn Amalie 14 år (snart 15) og Kasper på 8. Som alle mammaer er jeg utrolig glad i barna mine.

Amalie er en sporty (litt rotete) og snill jente som gjerne vil at det skal skje noe hele tiden. :-) Og hun er veldig glad i lillebroren sin. (Men ja, de kan krangle som alle søsken)
Hun er målvakt for Larvik Turn J98. Og jeg er selvsagt supporter så det holder. Elsker å se på dem spille. Og de ER veldig flinke.

Amalie har en stor vennekrets som hun er mye sammen med. Så vi har stadig besøk av flott ungdom i kjellerstua. Amalie har frem til nå også danset på Studio Nille, men siden håndball og skole tar mye tid har hun nå sluttet. (tror kanskje hun angrer litt)
Hun er etter min mening en skikkelig fjortis, men det er hun ikke enig i selv... ;-)
Ungdommen har visst en egen definisjon på hva en fjortis er.
Men hun er ei flott jente som jeg er veldig stolt av.

Kasper er en skikkelig god gutt. Han har nedsatt hørsel og går derfor med høreapparat. Han er nesten døv på venstre øret og sterkt tunghørt på høyre. Og siden dette var noe som ble oppdaget sent, ligger han langt etter når det gjelder språk og forståelse. Vi har derfor valgt at han skal gå på Myrene skole i Porsgrunn som har egne hørsel klasser hvor hver elev får tilrettelagt undervisning etter behov. Og der trives Kasper utrolig  bra. Han har lært sååååå mye siden han begynte der. Både når det gjelder språk men også tegnspråk. Vi bruker tegn som støtte i enkelte settinger. Men siden Kasper har ei venninne som er døv er han avhengig av dette språket. Han er kjempeflink og heldig som behersker dette. Han prøver å lære opp oss her hjemme også. Men vi er lagt fra så flinke som han.
Kasper lider pr i dag ikke pga sitt handikapp. Han kommer langt med sitt gode humør, empati for andre mennesker og som hans søster er han utrolig omsorgsfull. Han elsker og gå på ski og er selvsagt medlem av Larvik Ski. I tillegg har han begynt med friidrett. Vi har funnet ut at individuell idrett er det beste for ham siden han har nedsatt hørsel.

I dag har jeg vært en tur på jobben for å hilse på.  Jeg jobber som reisekonsulent hos Bennett HRG i Sandefjord.  Det var kjempe koselig og se mine kollegaer igjen.
Trives veldig godt som reisekonsulent. Mange utfordringer og ikke en dag er lik.
På onsdag startet en ny kollega og hun fikk jeg hilse på i dag. Hun virker kjempe koselig og det er veldig bra at vi har blitt en til i staben. Det trenger vi!! Velkommen skal du være!!

Å ja,det er fortsatt mange som bruker reisebyrå. Trygt å ha den ekstra sikkerheten.

Synes det er spesielt moro med cruise. Har vært på endel cruise selv så føler at det kan jeg anbefale til mine kunder med god samvittighet. Kombinasjon med fantastiske skip og besøk av flere destinasjoner er den perfekte ferie etter min mening. :-) Du burde prøve!!!

Hos oss er det fortsatt jul og vil være det frem til 13.dag jul.

                              

Glemte jo helt å ønske alle et riktig godt nytt år. 
Ta vare på hverandre og bry deg!!! <3

Dette la ei god venninne ut på facebook tidligere i dag:

Heretter skal jeg bry meg mer om det og de,
som virkelig betyr noe for meg.

Livet er for kort til å kaste bort på noe eller noen
som ikke fortjener å være en del av mitt liv.

Dette burde vi alle leve etter.... <3

Da er jeg igang....Må nok prøve og feile litt før jeg blir helt fornøyd med hvordan jeg vil at bloggen skal se ut. Spørs om ikke jeg må få litt hjelp av Amalie som er ekspert på dette. 

Jeg er for tiden sykmeldt og har derfor litt tid til å sette igang med å blogge. 
Har brent lyset i begge ender som det så fint heter.. Lider av "snill pike syndromet" og har vanskelig å si nei. Jeg trenger faktisk ikke å være med på alt. Det er andre som også kan være klasse kontakt, FAU representant, aktive i håndballklubben osv.osv.... Jeg må bli flinkere til å tenke på meg selv og min kropp. Det har jeg ikke gjort. Jeg har satt alle andre foran meg selv og lagt meg selv og mine behov på hattehylla. Altfor lenge!!! I tillegg til et par andre personlige faktorer har dette resultert i faretruende høyt blodtrykk og sykemelding. 

MEN, nå er det et nytt år med nye muligheter. Og de skal jeg gripe... :-) 

Kanskje bloggen kan bli en hjelp på veien. En forpliktelse til å skrive om hva jeg faktisk gjør for meg selv for å få en bedre hverdag. :-) Jeg skal ihvertfall blogge regelmessig så lenge jeg er sykmeldt. Når jeg er tilbake på jobb blir det naturlig nok ikke så ofte.

Wow, jeg har blitt en blogger!!! ;-)