Det er jo vinterferie og som seg hør og bør har vi fått besøk av kusine Una som skal bli her i hele ferien. Vi gleder oss til å finne på masse morro... <3 Kasper og Una  har det utrolig fint sammen og koser seg begge to. Vi gleder oss spesielt til en liten tur til Fredrikshavn sammen med mormor.

I tillegg fikk Kasper i går besøk av Ola som han har kjent siden de gikk i Aulerød barnehage på Sem.

Kasper sa her tidligere i år at bare så du vet det mamma så er Ola den beste kameraten jeg har. <3 De treffes når vi er på Se mitt språk (tegnspråk kurs) og når vi har aktiviteter med HLF foreldreforening for hørselhemmede barn i Telemark og Vestfold. Men nå begynner de å bli så store at en liten togtur til/fra Tønsberg er jo ingen ting. Så i fremtiden kommer nok gutta til å se mer til hverandre. Jeg har trua på at disse to som har de samme utfordringene når det gjelder hørsel kommer til å holde sammen. Tror det er godt for begge to at de har hverandre. Her kommuniseres det med stemme og tegn. Og det varmer et mamma hjerte når jeg ser hvor fint de har det sammen. Ola skal være her i to netter. De har planlagt mye de vil gjøre, begynner å bli endel, så spørs om Ola kan bli hentet i morgen som planlagt. Tror ikke de har rukket alle planene innen da.... ;-)

Dagen i dag begynte med Pokemon jakt. Vi fartet rundt på Veldre, Indre havn og Bøkeskogen. Det var stor jubel da de fant flere Pokemon som de ikke hadde fra før.

Amalie hadde lyst å ta dem med på kino, så da gikk turen til Kulturhuset Bølgen på ettermiddagen. De så filmen Vaiana som falt i smak hos alle sammen.

Etter kino var det baking av muffins som senere gikk ned på høykant med iskald melk til.

Vi kosær vårs!!! <3

Vågestykket

Sitter i sola og nyter en fantastisk dag. Har skikkelig påske stemning her jeg nå... :-)

Etter anbefaling av en venninne som er mamma til to hørselhemmede gutter, har jeg begynt å lese boka Vågestykket. 

Da pappa stadig er på biblioteket i Larvik for å låne bøker som kan hjelpe han og mamma til å lære mer tegnspråk, sendte jeg han dit for å sjekke om de hadde Vågestykket. Det hadde de ikke, men de hadde den på Porsgrunn bibliotek. Tok et par dager så kunne han hente boka i Larvik. Flott service!

Boka handler om ei jente som fikk oppdaget nedsatt hørsel på slutten av første klasse. Det er vondt å lese hvordan hverdagen og oppveksten hennes var. Ekstra tungt når man vet at sitt eget barn har mange av de samme utfordringene.

" Skoledagen bar preg av at jeg strevde med å få med meg hva vi skulle gjøre, og hva vi hadde til hjemmelekse. Jeg ble fort hengende etter og forstod stadig mindre av det vi holdt på med i undervisningen. De andre elevene begynte å erte meg fordi jeg ikke fulgte med i timene, ikke kunne leksene mine, uttalte ord feil og svarte feil."

" Hørselen synes ikke, den er usynlig. Det er bare ørene som synes og bevitner om en sannsynlighet for at en hører. Hos meg var ørene falske vitner."

"Jeg var 10 år og hadde alt opparbeidet meg betydelig erfaring med at mine omgivelser ikke visste hvordan de skulle ivareta et hørselhemmet barn."

Jeg både gleder og gruer meg til fortsettelsen av boka. Vet det kommer til å bli følelsesladet, men føler det er viktig at jeg leser denne boka om jenta sin kamp om en plass i fellesskapet. En kamp som de hørselhemmede/døve kjemper hver dag.

Det å uttale ord feil, missforstå og svare på det man tror hører osv. det er dagligdags for hørselhemmede. Merker at dette blir vanskeligere og vanskeligere for Kasper. Men han blir heldigvis flinkere og flinkere til å si ifra at han ikke får med seg ting. Det er klart at CI`n og høreapparatet  hjelper han masse, men det er allikevel mange utfordringer i forhold til lyden, bakgrunnstøy o.l.

Kommer veldig an på hvem han leker med når han er her hjemme.Vanskeligere fordi det blir mer prat og mindre lek når de blir større. Noen forstår han og støtter han veldig godt, andre påpeker at han ikke gidder å høre hva de sier (problemet er da at han ikke har hørt hva de har sagt) og noen hvisker bevisst for at han ikke skal høre. Det hender han velger å være alene så slipper han alt "surret" som han selv sier og han er veldig bevisst vedr hvem han vil ringe på hos.

Tidligere i uka var vi på CI kontroll og han ble igjen testet. Det gikk kjempe fint og ingen tvil om at han har godt utbytte av CI`n sin. Men testene viser også hva han hører feil, eller hva han tror han hører. Mange ord er veldig like og derfor utrolig lett og høre feil. 

Her kan dere se noen eksempler. 

Vann / Mann

Ski / Sky

Matt / Natt

Speil / Feil

Bær / Vær

Jord / Mor

Dette er bare noen av ordene. Han får ofte ikke med seg alle ordene i en setning. Hvis det i tillegg blåser, han har på lue eller personen snur seg bort fra Kasper når han/hun prater kan missforståelser fort oppstå.

Et eksempel er en situasjon fra i fjor sommer. Hagen var full av unger, det var mye lyd og mange som snakket på en gang. Ei venninne som liker å styre leken sier: Nå skal vi ikke hoppe på trampolina. Men i det hun sier ikke så snur hun seg bort, Kasper får da ikke med seg ikke og spretter opp på trampolina som han trodde han hadde fått beskjed om . Han hadde jo hørt:  Nå skal vi hoppe å trampolina. Dette satt jeg på verandaen og observerte. Vurderte og bryte inn da jenta som styrte leken begynte å kjefte på Kasper at han ikke gjorde som hun sa. Så jo at Kasper var helt rådvill og ikke skjønte hva han hadde gjort feil. Men en annen venninne til Kasper som virkelig er støttende og passer på at Kasper får med seg det som skjer sier til den andre venninna at Kasper hørte jo ikke alt du sa. Du må jo huske på at han må se ansiktet ditt når du prater.... Det var jenta si det! <3 

Jeg har sikkert skrevet om dette før, men det er så viktig at det kan ikke skrives nok om tenker jeg. Vi som er normalt hørende kan fort glemme oss, meg selv inkludert. Vi må huske på at vi må ta noen forhåndsregler når vi skal kommunisere med en hørselhemmet. Høreapparat og CI er fantastiske hjelpemidler, men de er ingen vidunderkur... 

Nei, nå må jeg lese videre....

Ha en strålende søndag!! <3

For en helg......

Dette har virkelig vært en helg med tegnspråk i fokus!! <3 Startet med Norske talenter hvor Vilde virkelig fikk vist hvor flott, visuelt og nydelig språk tegnspråk er. Et bedre forbilde og en bedre ambassadør for tegnspråk skal du lete lenge etter!! Gratulerer igjen!! Kasper og jeg satt i sofaen hos Mariann & co i Nittedal og så dette og det var ikke bare hos meg tårene trillet for å si det sånn.

Jeg er så takknemlig og glad for at fler og fler får se og blir gjort oppmerksom på tegnspråk. Det er jo et språk som brukes av mange norske og det er jo faktisk et norsk språk. Som sikkert flere av dere har sett har jeg lagt ut en ny underskrift kampanje på min Facebook side. Denne gangen gjelder det tegnspråk som fag på skolen. Vi mener det er på høytid at tegnspråk blir et selvfølgelig fag på skolen for de som ønsker det. Kommunikasjon og inkludering er viktig for oss alle. Kampanjen blir levert kunnskapministeren om noen få dager, så hvis dere vil hjelpe oss er det ennå tid.

Kan godt hende at noen av dere synes jeg skriver litt mye om tegnspråk, men det får heller være....(det er jo heldigvis valgfritt å lese det jeg skriver om...) For det første så er Kasper tospråklig, han bruker vanlig norsk men er også avhenging av tegnspråk. Og det skulle bare mangle at jeg som mamma ikke skulle vise interesse og lære meg språket til sønnen min. For det andre så er det aldri dumt å kunne flere språk.

Det er flere i Kasper sitt nettverk som den senere tiden har fått øynene opp for tegnspråk og spurt meg om jeg ikke kan lære dem noen tegn. Noen tegn som kan hjelpe dem til å kommunisere med Kasper når han f.eks har lue på og da naturlig nok hører svært lite. Så det skal jeg nå få satt i gang. Noen enkle tegne og kanskje alfabetet. Man trenger ikke å kunne flytende tegnspråk, men hvis man kan lærer seg noen daglig tegn kan det forenkle hverdagen mye for den hørselhemmede/døve. De slipper da å konsentrere seg så vanvittig mye for å lese på munnen og prøve å forstå hva som blir sagt. Tro meg, det blir mange missforståelser...
Bare å si ifra hvis noen fler ønsker å lære noen tegn. Jeg er på langt nær noen ekspert men noen dagligdagse tegns skal jeg klare å formidle videre. :-)

I går var det Jungelboken på Chateau neuf som var dagens høydepunkt. Vi var 13 stykker fra HLF Telemark/Vestfold foreldreforening for hørselhemmede barn som hadde tatt turen til Oslo. Vi koste oss først på Peppes Pizza før vi tok turen til Majorstua.

  

Vi kosa vårs fra start til slutt. En super forestilling!! Flotte kulisser og meget dyktige skuespillere. Og som prikken over i`en var det to fantastiske tolker. De hadde virkelig gjort leksa si og satt seg inn i handlingen og sangene. Terningkast 6 uten tvil!! Skulle gjerne ha takket dem men de forsvant så fort forestillingen var over. Men har sendt en takk til Jungelboken 2017 for at de nok forespørselen min i november i fjor på alvor og satt opp en ekstra forestilling med tegnspråktolking. Fantastisk bra!!! Fikk til svar at det var meg de skulle takke som hadde fått igang dette. Må innrømme at jeg ble litt varm i hjerte da, så jo i går at det var flere som hadde nytte av dette.
Kasper var stor fornøyd. Han fikk med seg det meste i løpet av forestillingen, men de ganger hvor det f.eks var musikk samtidig med språk, klarte han ikke å få med seg språket, men han kunne da se på tolken så også han kunne få med seg hele handlingen. Må innrømme at jeg så mye på tolkene jeg også. Selvfølgelig fordi de var så utrolig flinke, men jeg så også muligheten til å lære meg et tegn eller to.

          

Jungelboken har fått strålende kritikker og har satt opp flere ekstraforestillinger i mars. Jeg anbefaler på det varmeste at dere tar turen. Historien kjenner jo du fleste til. I tillegg er det lagt til en del humor som treffer oss voksne. Som f.eks at ape kongen var skremmende lik en person som er meget mye i media for tiden.

(Beklager dårlig bilde kvalitet)

Ønsker dere alle en deilig søndag! Kos dere og ta vare på hverandre. <3

Nei nå må jeg ta meg sammen.....

Altfor lenge siden jeg har blogget. Ikke kan jeg skylde på at jeg har hatt liten tid heller, for er det noe jeg har mye av for tiden er det god tid. Håper det vil endre seg om ikke så altfor lang tid. Vil jo gjerne komme meg i jobb igjen, er nok ikke laget for å gå hjemme.

Mye har skjedd siden sist, men jeg kan jo ikke sette i gang å fortelle alt, da hadde dere gått lei. Men noe kan jeg da fortelle.

For et par uker siden var jeg igjen på Tønsberg sykehus. Ikke fordi det var noe galt men jeg måtte bort i forbindelse med studien jeg er med i. En 13 timers dag med masse blod prøver og diverse og en halv dag med blodprøver og gastroskopi. Med andre ord endel timer som ble tilbrakt der borte. Alt står bra til med meg og blodprøvene var bra. Gastroskopien viste at alt står bra til i magen etter operasjonen. Noe jeg ble veldig glad for. Regnet vel egentlig med det for jeg har jo ikke hatt noen plager siden operasjonen. De fant riktig nok et sår på spiserøret, men det har jeg fått medisiner for. Så regner med at når jeg skal ta gastroskopi neste gang så er såret borte.

Den ene dagen der borte hadde jeg noen timer med venting og da satt jeg meg i kafeteriaen i første etasje. Ble sittende å se på alle menneskene. Utrolig fascinerende. Satt og så på nybakte foreldre som var sprekkferdige av stolthet, gråtende mennesker som hadde mistet noen de var glad i eller hadde besøkt noen som var veldig syke, syke mennesker som knapt kunne gå men ut å få seg litt "frisk" luft det skulle de. 

Jeg som er litt arvelig belastet og blir fort rørt tok meg i å sitte der med tårene trillende nedover kinnene. Det gjør noe med deg når du sitter der å ser alle menneskene som har det vondt og er syke. Akkurat da skulle jeg ønske at jeg hadde valgt å bli sykepleier.

I forrige uke var Kasper og jeg i Oslo. Jeg på tegnspråk kurs (Se mitt språk) og Kasper på skole. En utrolig fin uke med fine folk. Det er så godt å se hvordan Kasper slapper av og senker skuldrene sine når han er sammen med barn som har "like ører". Her er alle barna hørselhemmet, døve eller søsken av hørselhemmede eller døve. De er helt på nett og alle leker sammen. Nå er jo Kasper heldig å ha det sånn på skolen også, men ikke alle barna er heldige å gå sammen med andre som har samme utfordring som dem. Men når de treffes og er sammen så kan du se at alle barna har det som plommen i egget. Vi voksne ser knapt ungene. De kommer når det er middag og kvelds, hvis de har tid da... ;-) Og det blir tårevåt farvel når uka er slutt....Ingen av ungene vil hjem. Men det er ikke bare barna som koser seg. Vi voksne har det helt topp også. Godt å være sammen med andre som man kan dele erfaringer med, på godt og vondt. Kasper og jeg gleder oss allerede til neste gang. Men først skal vi på nettverkkurs på Ål i mars med mormor, bestefar, tante Mariann, Una og Kajsa. Det gleder vi oss også veldig til. <3

Ble litt annerledes på Se mitt språk denne gang da vi fikk høre at søsken tilbudet skulle kuttes ut etter sommeren. Alle, både små og store reagerte veldig. Var det virkelig mulig!! Skal ikke søsken få lære tegnspråk, altså språket til søstera eller broren som er hørselhemmet eller døv?? Og skal familier måtte splittes da en av foreldrene må være hjemme med det hørende barnet mens den andre drar på kurs med det hørselhemmede/døve barnet. Og hva med eneforsørgere?

Nei, dette virker utrolig lite gjennomtenkt!!! Vi trenger alle å kunne forstå og bli forstått.

Ble mye prat og diskusjon og flere satte seg ned for å skrive brev til diverse personer vi mente måtte få høre våre reaksjoner vedr dette. Flere av barna har skrevet brev til Kongen og andre høyt på strå. Dette skal vi kjempe for!!

Det har jo også blitt lagt ut en underskriftskampanje på Facebook. Pr nå så er det over 2200 som har skrevet under. Tusen takk til dere som har støttet opp om dette. Det er så viktig for alle oss som er berørt. Ikke minst for barna som er de som blir mest berørt. Det er fortsatt mulig å signere. Dere finner linken på min vegg på Facebook. Klikk på bildet hvor det står underskrift.no.

Ønsker dere en fin onsdagskveld! <3

Tiggerrunde

Godt å ha litt å drive med når man er uten jobb...

Andre helgen i februar skal vi på vår årlige tur med HLF Telemark/Vestfold foreldreforening for hørselhemmede barn.
Sitter i disse dager og legger de siste planer. Aktiviteter inne og ute. En av aktivitetene som vi har hatt i alle år som vi har vært med og enda lenger, er utlodning. Lørdagskveldens høydepunkt for barna. Vi pleier å være ca 20 barn (i år alder 1-18 år), dette er utlodning kun for barna. Vi har vært rå flotte i mange år og barna vinner alle flere premier. Det har vært alt fra reklamevannflasker, rumpe akebrett, reflekser, linjaler, lommelykter m.m. Det meste er reklameartikler som firmaer har rundt om kring.

 (fjor årets gevinstbord)

Det jeg nå lurer på er om noen av mine venner og bekjente har noe på deres arbeidsplass som de kan gi bort til oss? Det hadde vært helt supert og hadde blitt satt veldig pris på. (Jeg henter selvsagt)

Er jo en stund til, men er jo greit å være litt tidlig ute.... :-)

Godt nytt år

Ønsker dere alle et riktig godt nytt år. Håper dere klarer å lage dere et supert 2017. Jeg håper ihvertfall at dette blir et år med mange oppturer og gleder. Men jeg kan ikke sitte på rompa å vente at det bare skal bli sånn. Det er opp til meg hvordan dette året vil bli. Og jeg akter å gjøre alt for at dette skal bli mitt år. Men det er også viktig og jeg er glad for at jeg har flere støttespillere ved min side som kan hjelpe meg til å nå målene mine.

Jeg har mye spennende foran meg. Det skjer jo selvsagt mye i forbindelse med meg og kroppen min etter slankeoperasjonen jeg har gjennomført. Det går fortsatt veldig bra. Vet det er mange som sliter med forskjellige utfordringer etter en sånn operasjon, men bank i bordet, foreløpig går det utrolig bra for meg. Nå er det over 4 uker siden operasjon, så dette lover bra.

Den obligatoriske sykemeldingen man får i forbindelse med en slik operasjon er snart over. Og jeg blir nå aktiv søker på jobbmarkedet. Følger med på det som dukker opp og kommer til å søke på de stillinger som jeg føler er relevante for meg. Jeg har jo jobbet det meste av mitt yrkesaktive liv i reiselivsbransjen, men jeg føler nå at jeg er klar for nye utfordringer. Jeg tror jeg kan være brukanes til flere ting. Kontorjobb, assistent i skole eller barnehage, butikk,  miljøarbeider, jobbe med barn eller gamle. Jeg har jo mange år igjen å jobbe og har på langt nær tenkt å gi meg enda.. Tips meg gjerne hvis dere vet om en jobb jeg bør søke på. 

 Ha en strålende første uke i 2017!!