onsdag 28. desember 2016



O jul med din glede


Jeg har kost meg noe veldig hittil i jula. Joda, det er en veldig annerledes jul når jeg må holde meg unna både ribbe, julekaker, julegodter og godt drikke til maten. Men det er allikevel helt innafor. Og det går veldig fint. Jeg er jo som jeg har sagt tidligere så innstilt på dette og dessuten så kommer det mange juler i årene fremover. Har ikke angret en dag på avgjørelsen jeg har tatt og operasjonen jeg har gjennomført. Foreløpig har jeg vært utrolig heldig. Er i gang med "normal" føde og foreløpig har jeg tålt alt jeg har spist og drukket. Og alt smaker som det før har gjort. Så fortsetter det i denne tralten kommer dette til å gå veldig fint. Utfordringen er å få i seg nok, spiser jo så ofte og i julen skjer det jo mye så jeg må passe på at jeg får i meg nok.



Julaften var vi hjemme hos oss. Mormor, bestefar, farmor, farfar, tante Mariann, onkel Bendik, Kajsa og Una. Vi manglet bare tante, onkel, kusine og fetter i Danmark.Så de var selvsagt savnet.

Det ble en kjempe koselig kveld med vannvittig mange gaver. Men sånn blir det når det er unger tilstede. Og desto koseligere også for da kommer jo nissen. Og for en nisse vi hadde på besøk, med både sang og dans. Og jammen i meg kunne han litt tegnspråk også.
 



Kasper som var i siget etter å ha holdt en takke for maten tale på skolen, holdt en liten men desto koseligere velkomst tale. Har nok arvet litt etter bestefar du Kasper. :-)




Første juledag var vi som seg hør og bør på julebrunsj hos mormor og bestefar. Som vanlig var det veldig koselig og de hadde disket opp med alt man kan ønske seg. Og det var som vanlig skikkelig julestemning med hundre vis av nisser. (Selv om jeg savnet noen, da mormor hadde prøvd å begrense seg litt i år...)




I går var vi på middag hos min kusine Hilde og hennes familie i deres nye leilighet. Dette har blitt en tradisjon (håper jeg) som er veldig koselig! Ekstra koselig er det å ta turen dit når Camilla har tatt turen hjem fra Trondheim hvor hun studerer. :-)
 

Ønsker alle en fortsatt god romjul. <3



onsdag 14. desember 2016

Juleforestillinger er aldri feil


I kveld har vi stor kost oss, Kasper, mormor og jeg. Vi tok turen til Teaterhuset Munken, og det angrer vi ikke på. Larvik barne og ungdomsteater har klart det igjen. Juleskurken var kjempe fin og morsom. 

Vet hvor utrolig mye jobb som ligger bak dette. Både av de supre lokale skuespillerne, ledelse, foreldre og sikkert mange fler. Amalie var med her i noen år, i tillegg til at hun var med i Putti Plutti Pott i 3 år, så jeg vet hva jeg snakker om.
Foreldre sto i kiosken, solgte program, sto i "billettluka" og solgte lodd. De hadde sikkert bakt det de solgte i kiosken også. Dugnadsånd så det holder.
De var ikke veldig gamle de minste skuespillerne, med herregud så flinke og skjønne de var. 

Takk til dere alle som står på så vi kan få oppleve en forestilling av barn og ungdom fra byen vår. :-)
Vi gleder oss til neste forestilling dere setter opp!!






Eller så har det vært  lite blogging på meg i det siste, så nå var det jammen i meg på tide. 

Det går veldig fint med meg etter operasjonen. Og i dag har jeg vært på kontroll i Tønsberg. Dagene flyr noe så utrolig fort. Allerede 2 uker siden operasjon i morgen. Det er klart at hverdagen blir annerledes nå en stund fremover. Jeg må venne meg til minimagen og jeg må finne ut hva jeg tåler og ikke. Men foreløpig har det gått veldig bra med det jeg har prøvd å spise. Men kjenner på kroppen at jeg må ta det veldig med ro, blir fort svimmel og uvell, men det er ikke så veldig rart. Er ikke akkurat mye næring som fyller minimagen de gangene jeg spiser. Blodtrykket har gått betraktelig ned, noe som er en skikkelig bonus allerede etter så kort tid. 

 Ønsker dere alle en fortsatt fin førjulstid. <3

søndag 4. desember 2016

1.desember har blitt en merkedag hos fam.Aarud



1.desember for 2 år siden var det Kasper som ble lagt under kniven og fikk operert inn implantat. Vi har ikke angret på avgjørelsen vi tok og Kasper er stor fornøyd med sin CI. <3



1.desember i år var det min tur. Den lange prosessen var over og jeg skulle endelig bli GBP operert. Det var jo selvsagt en spent morgen, men de som jobber på Tønsberg sykehus er jo bare helt supre. Ble tatt godt vare på før operasjonen og etter. Operasjonen gikk etter boka og jeg er i fin form. Jeg skal nå gå på flytende kost i 1 uke før jeg skal over på moset mat i 2 uker. Tenker at så lenge jeg følger det legene sier så skal dette gå bra. <3 Jeg har trua!! :-)




Skal jo ta det litt med ro, men litt hobby aktiviteter må vel være innafor. I dag var det tennbrikke beheholderen som skulle pyntes litt. Ble inspirert av svigermor sin sist vi var i Eidsvoll.







Denne gang ble den "julete", ikke så rart kanskje, men jeg har laget den sånn at jeg kan dra av og trekke på et nytt. Manglet litt stasj, var visst en liten gutt som hadde glemt å si ifra at han hadde brukt opp diverse ting og tang. ;-)

Ha en fin 2. søndag i advent! Kos dere og ta vare på hverandre!


tirsdag 29. november 2016

Julestemning hos fam. Aarud

Da er huset pyntet til jul og hu mor kan skrive seg inn på sykehuset med god samvittighet. 
De siste årene har vi begynt å pynte huset ferdig til 1.søndag i advent.
Bortsett fra juletreet da, det pynter vi lillejulaften.



Jeg får så mye energi av alt det røde som er i hver krik og krok. Smiler hver morgen jeg når jeg står opp til alt dette. Og det verste er jo at vi tar det ikke bort før 13.dag jul heller. Men jeg tenker at skal man først pynte så mye som vi gjør så må vi jo få tid til å nyte det også.




En annen fordel er jo at vi bare kan nyte tiden før jul, siden vi er ferdige. Ikke stresse med vasking og pynting, bare kose oss. <3 Husker før om åra da vi først pyntet på lillejulaften, holdt på til langt på natt og ble helt utslitte. Nei, takke meg til stille og rolige uker før jul hvor vi kan kose oss med kakebaking, julegave laging og alt annet koselig som hører med.




Nå skal jeg kose meg og nyte den gode atmosfæren før jeg skal ha en god natt søvn. Tidlig opp i morgen før ferden går til Tønsberg sykehus. Studien jeg er med i starter klokken 0730 og holder på til 2100. Deretter går turen igjen til Quality Tønsberg hotell siden jeg skal skrives inn på sykehuset klokken 0700 på torsdag. Deilig å slippe å kjøre frem og tilbake når jeg holder på til så sent og starter så tidlig.

Neste gang det blogges fra meg har jeg fått min minimage. :-)

Fam. Aarud ønsker dere en deilig førjulstid. Ta dere tid til å kose dere og nyte dagene. Det skal vi!! <3

søndag 27. november 2016

Medmenneskelighet


Jeg har lyst til å blogge om noe som jeg synes er utrolig trist. Grunnen til at jeg skriver om dette akkurat nå er at jeg på fredag leste et innlegg skrevet av en skolevenninne fra tiden jeg gikk på Follo folkehøyskole. Det stakk i hjerte mitt da jeg leste innlegget. Vet det er mange som har det som Grete enten det er pga av sykdom eller av andre årsaker. Det er ikke innafor!!!



 ---------------------------------------------------------------------------------
Innlegget fra Facebook på fredag:

Hvorfor forsvinner mine såkallte venner etter jeg ble syk?
Sykdommen jeg har er ikke smittsom! det er MS, en nevrologisk lidelse i ryggrad og hode: har nervesmerter, kan har ukontrollerte rykkninger i armer og bein, kan ha dårlig gange, kognitive problemer, vannlatingsproblemer ( men det ser ikke DU) tåler ikke for høy musikk eller store folkemengder. Bruker hverdagen på meg selv og for meg selv ( mannen er min neste venn) Føler folk ikke innkluderer oss lenger i ting som skjer; sammenkomster hjemme hos dem eller andre ting som skjer i verden.
Jeg har laget min andel av kaker til konfirmasjoner, gitt oppmerksomheter i øst og vest. Hatt julemiddager, sommerfester eller lørdagsgjester.
Forresten. å være syk og uføretrygdet er en dans på roser.
Jeg vil også ha gode venner og ett godt liv!

Grete

(Jeg har fått lov av Grete å dele innlegget hennes)
---------------------------------------------------------------------------------


Hvorfor er det sånn at hvis vi har en plage, en sykdom eller er litt annerledes på en eller annen måte så blir vi fort "glemt". Ekstra vanskelig er det nok når man har en usynlig sykdom.
Hva er greia sier jeg bare!! Nå må vi ta oss sammen. Vi er alle like mye verdt og fortjener å bli sett og være inkludert. Mener ikke at alle har det sånn som dette men at det er mange, ja det er det.

Da jeg vokste opp fikk jeg tidlig prentet inn at vi er alle verdt like mye. I gata hvor jeg vokste opp bodde en gutt som var litt annerledes. Blidere gutt skulle du lete lenge etter, men ja, han var litt annerledes. Jeg husker mammaen hans kom til mamma en gang med tårer i øynene og takket for at han alltid ble bedt i mine bursdager. Det var nemlig svært sjelden at han ble bedt i bursdager. Klart han ble bedt i min bursdag han også!!

Inkludering er noe jeg bare brenner mer og mer for. Og dette har selvsagt økt etter vi fikk Kasper som er hørselshemmet og derfor annerledes. Unger er unger og det er ikke så mye som skal til før man føler seg frosset ut. Men det er neimen ikke bare unger som klarer den jobben altfor lett. Har bla. overhørt en voksne si til sitt barn ved henting i barnehagen: Nei, spør noen andre om de vil være med deg hjem, det er så vanskelig når han ikke hører noe særlig. Mammaen som sa dette så ikke meg, og jeg angrer så på at jeg ikke sa noe der og da, men jeg ble litt paff.  Det var foreldre møte et par dager etterpå og da tok jeg opp at Kasper er en gutt som liker å gjøre det samme som andre gutter på hans alder. Han kan fint være med eller ha noen med hjem. Forskjellen er bare at han hører dårlig så han må ofte få en beskjed flere ganger.
Vi voksne må gå foran som gode forbilder og vise at det å være annerledes eller det å ha en sykdom eller ha noe man sliter med er helt innafor!



Vi har alle tid til å ta en telefon, sende en melding, invitere en venn, venninne, nabo eller kollega som er syk eller sliter litt. Det koster så lite men betyr så mye!
Tiden vi går i møte nå er for de fleste en fin  tid hvor man koser seg med venner og familie. Men det er ikke sånn for alle.... Jeg oppfordrer dere til å ta kontakt, ta kontakt med noen rundt dere som sliter litt ekstra enten det er pga sykdom eller av andre årsaker. Det er vondt å føle seg glemt og oversett......

Vi må slutte å være engstelig for det som er annerledes.

Synes dette er viktige ord å komme med 1.søndag i advent. <3


fredag 25. november 2016

På tide med litt oppdatering på mine hobby sysler...




Etter en koselig dag med bla en lunsj med min kjære mor og 3 av mine kusiner hvor lattermusklene virkelig fikk kjørt seg, blir det en stille og rolig kveld med litt hobby aktiviteter.
Skappel genseren til Amalie er ferdig. Passet fint og frøkna ble veldig fornøyd. Så da er det på tide å begynne med noe nytt.


Før jeg skal begynne med mitt nye prosjekt skal jeg gjøre i stand "adventsstaken". Mose ligger til tørk og resten ligger mer eller mindre klart.


Har vært en tur på Europris i dag og kjøpt inn litt ullgarn som kan toves. Gjorde ingen ting at de hadde 30% heller. Kjøpt inn litt forskjellige farger så får jeg se hvilke farger og mønstre jeg ender opp med. Har ikke heklet sitteunderlag før, så det blir først en "prøværs". Jeg har heller ikke prøvd meg på nålefilting før så dette blir spennende.

Gleder meg til å begynne!!




Ønsker alle en fin fredag og god helg! <3


torsdag 24. november 2016

Et lite stykke Thailand
 



I dag tok jeg turen til en salong jeg har tenkt å ta turen til lenge, nemlig Pen beauty salong og Thai massasje. Salongen drives av min fetter sin kone Pen. Et lite intimt Thai spa, med massasje og frisør studio rett utenfor Larvik sentrum. Alt innen skjønnhetspleie og velvære.



Det er en fantastisk god atmosfære hos Pen, i tillegg til at hun er kjempe dyktig og ikke minst veldig hyggelig.
Hun kommer fra nord Thailand og har drevet egen salong der i mange år. Så det er en dreven dame som driver denne salongen.




Hit bør du ta turen, enten du trenger å klippe håret, farge/tatovere øyebrynene, trenger pedikyr, en massasje eller noe annet som kan friste hvis du tar en titt på salongen sin side på Facebook: https://www.facebook.com/thaisalong/?fref=ts

Hva med å gi gavekort i julegave. Den perfekte gave til den som har alt og som du ikke vet hva du skal kjøpe til. Eller rett og slett en gave til en du synes fortjener det.





I dag var det håret mitt som skulle til pers, men jeg skal helt klart tilbake for å prøve mer av hva Pen kan tilby i salongen sin.

tirsdag 22. november 2016

Gleden over å kunne (i hvertfall litt) tegnspråk


(tegnet for tegnspråk)


I går da jeg var på sykehuset i Tønsberg kom det inn to damer på vente værelset. Rett før de kom inn så satt jeg å tenkte på hva tegnet for slanke operasjon er. Har sett den ene damen før og mente hun var tegnspråk tolk. Fikk dette fort bekreftet da de begge løfter armene og begynner å prate. 

Sitter en stund og lurer på om jeg skal gå bort til dem å spørre om hva tegnet for slankeoperasjon er. Er jo ikke akkurat rå go` i tegnspråk, men noe kan jeg jo, så jeg manner meg opp å går mot de to damene.
Den døve damen syntes at det var veldig hyggelig at jeg spurte og hun syntes det var supert at jeg holder på å lære tegnspråk. Og jeg fikk jo øvet meg litt i tillegg til at jeg fikk lært meg tegnet jeg lurte på. Men jeg må nok innrømme at jeg var litt uhøflig også, satt og fulgte med damene når de pratet. Ikke fordi jeg var nysgjerrig men jeg prøvde å se om jeg klarte å få med meg det de snakket om. Noe klarte jeg, men hallo så fort det går noen ganger. Øvelse gjør mester heter det jo, så det er bare å øve og øve! :-) 

Jeg kjenner at det gir meg så mye når jeg klarer å kommunisere bedre og bedre på tegn. Har langt igjen for å ta igjen Kasper, men det er godt å merke at flere og flere tegn faller på plass. Og jeg er heldig som kan spørre han om hjelp når jeg lurer på noe. Tidligere var han rett og slett tolk for meg, men det trenger han ikke lenger. :-)

Kanskje noen av dere har lyst å lære dere alfabetet på tegnspråk? Her har dere muligheten.


Lag dere en fin tirsdag! :-)

mandag 21. november 2016

Måtte jammen i meg på apoteket å kjøpe en graviditets test i dag.....




I dag har jeg igjen vært en tur til Tønsberg, preoperativ forundersøkelse. Bortsett fra studien som jeg er med på var dette siste gang for undersøkelse før operasjonen. Og alt gikk som smurt. Resultatet etter 1 1/2 uke med knekkebrødkuren var utrolig bra. Sykepleieren ba meg å gå på vekta en gang til siden vekta viste så stor nedgang på så kort tid. Så da er jeg skikkelig i gang!! :-)

Mye informasjon i dag. Viktig å være godt forberedt før operasjon. Og mye som skal tenkes på og planlegges. Hygiene er super viktig.
Jeg har vært litt fortvilet over gifteringen som har "sittet" godt fast på fingeren min i x-antall år og som ikke har vært mulig å få av. Spurte i dag om den måtte av og det måtte den,  for under den kunne det skjule seg mange bakterier... Ja ja tenkte jeg vi har jo lenge snakket om å kjøpe nye ringer siden de vi har har blitt så slitte. Fortalte Øyvind i stad at han måtte nok kutte over ringen min. Er du sikker på det fikk jeg til svar? Har du prøvd de siste dagene? Sikker på at du får den av nå som du har godt ned så pass som du har. Hadde jo ikke prøvd på noen dager, men så bom fast som den har sittet sa jeg at det er nok umulig. Vi må nok kjøpe nye ringer. Men jammen i meg da jeg prøvde så spratt den av. 
Hm... Da ble det ikke noe ny ring allikevel da.... Eller hva sier du Øyvind??? ;-)


Som sagt, mye som skulle ordens før neste uke og en ting de må få bekreftet er at den opererte må ikke være gravid. Så da bar det til apoteket for å kjøpe graviditets test. Og hvem andre var ikke på jobb enn Line, min skole venninne. Dette ble rimelig lattermildt. Men Line vet heldigvis hva jeg skal igjennom så hun skjønte situasjonen. Er noen år siden jeg sist var i et sånn ærend for å si det sånn. :-) 

Men nå er i hvert fall alt kjøpt og alt er klart før 1/12. Nesten som å gjøre klar bagen før man skal på sykehuset for å føde dette her... ;-)




Flere har spurt om jeg kan forklare litt hva GBP er for noe, så jeg legger ved et bilde med litt informasjon for de som har interesse av å lese det.



Ved gastric bypassoperasjon blir en stor del av magesekken og en del av tynntarmen koblet vekk. Kirurgene lager en liten lomme (ca 20-30ml) av pasientens opprinnelige magesekk og kobler resten av tynntarmen på den "nye magesekken".


Ønsker alle en fin kveld. Lag dere en fin uke! <3


tirsdag 15. november 2016

Takknemlighet


Jeg har mye å være takknemlig for. <3 Og det tror jeg de fleste av oss som bor i Norge har. 

Mulig man blir ekstra tankefull når man skal igjennom en operasjon. Ikke det at det er en uvanlig komplisert operasjon, dette er en operasjon de har gjort hundre vis av ganger, men en operasjon er en operasjon. Så noen tanker får man. Og i dag er jeg altså litt ekstra tankefull og takknemlig.....




Jeg er først og fremst takknemlig for den fine familien min. En familie jeg vet stiller opp for meg og som støtter meg i det jeg nå skal igjennom. Dette er veldig viktig og avgjørende for meg!! <3

Jeg er takknemlig for Øyvind som har holdt ut med meg i 28 år. Det står det respekt av!! Men det gjelder kanskje begge veier.... ;-) Det er klart at det ikke alltid har vært like rosenrødt i alle disse årene, men vi gjør så godt vi kan og prøver å finne tid til hverandre i en hektisk hverdag. Men her kan vi og skal vi bli flinkere.

Jeg er takknemlig for at både Amalie og Kasper klarer seg fint på skolen. Amalie er målrettet og vet hva hun vil og det er Kasper også. De er begge utrolig snille og empatiske mennesker som tar vare på og bryr seg om de rundt seg. Viktige egenskaper jeg håper og tror de vil ta med seg videre. Jeg er ubeskrivelig glad i og stolt av begge to!! <3
Og jeg er takknemlig for at Amalie har fått seg en utrolig snill og kjekk kjæreste som vi alle har blitt veldig glad i og som vi savner nå som han har begynt å studere i Oslo.

Jeg er takknemlig for at Kasper har fått all den hjelpen han har hatt behov for og vil ha behov for i fremtiden i forbindelse med sin hørselproblematikk. Det har kostet men vi har ikke gitt oss. Vi er utrolig heldige her i Norge som får så mye hjelp som vi gjør. Vet det ikke er likt over alt i alle kommuner og fylker, men når alt kommer til alt har vi det utrolig bra her i Norge.




Jeg skulle ønske alle kunne vært like heldige som meg når det gjelder foreldre. Mamma og pappa er så utrolig snille. De stiller opp uansett!! Håper jeg er halvparten så go` forelder for da er jeg pinadø meg go`.
Evig takknemlig for at jeg har dere!!! <3

Jeg også utrolig takknemlig for vennene mine som jeg har rundt meg. Jeg er heldig å ha mange venner og noen få er virkelig nære. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere. Dere vet godt hvem dere er!! <3

Og når jeg nå har sittet og lest alle kommentarene og sett alle likes på mitt forrige blogginnlegg, og ikke minst hvor mange hundre som har lest blogginnlegget så er jeg utrolig takknemlig for alle fine menneskene jeg har rundt meg. Tusen takk for alle gode ord, dere er snille og herlige alle sammen!!!

Dette ble kanskje et litt "klissete" innlegg men jeg er rett og slett utrolig heldig og takknemlig og det følte jeg for å skrive om i dag!!! <3

Ha en strålende dag alle sammen, vis de du har rundt deg at du er glad i dem og setter pris på dem. Det koster så lite! 

onsdag 9. november 2016



Siste innspurt før operasjon 1/12


Etter over 13 timer på Sykehuset i Vestfold (0730-2100) og siden jeg skal være på plass der igjen i morgen tidlig klokken 0800, er det utrolig deilig å ha sjekket inn her på Quality Hotel Tønsberg.


Som jeg har nevnt tidligere har jeg tatt en avgjørelse som er veldig viktig for meg. En avgjørelse jeg føler er riktig for meg og som jeg vet kommer til å gjøre hverdagen min bedre enn den er i dag. Dette er rett og slett en investering i fremtiden min.

For de av dere som ikke vet det så skal ta en gastrisk bypass operasjon, eller som det heter på godt norsk så skal jeg ta en slanke operasjon. Vet det er mange som mener mye om dette med slanke operasjon og det skal de få lov til. Men ingen skal komme til meg å si at jeg tar den lette utveien, for da vet de ikke hva de snakker om. Dette er hardt arbeid som krever at man er godt forberedt og som krever mye av deg etter operasjonen også. Og jeg føler at jeg er så godt forberedt som jeg kan bli etter å ha holdt på med denne prosessen i over 2 år.

Jeg er med i en forskningstudie som startet i dag. Ble kjent med ei kjempe koselig dame som også er med i studien og skal opereres samme dag som meg. Og vi kommer til å følge hverandre videre utover i studien som varer i 2 år. Veldig hyggelig å ha en som er akkurat der du er og har de samme utfordringene på godt og vondt. Gleder meg til å bli mer kjent med deg Ellen.

"Alvoret" begynner i morgen med en 3 ukers forkur alle må igjennom før operasjonen. Så fra i morgen er det knekkebrød kuren som gjelder. Men den er jeg dønn klar for og setter i gang i morgen med godt mot og stor glede for at jeg endelig nærmer meg operasjons dagen.

Det blir mange måneder før jeg skal kose meg med både sjokolade og brus så jeg har rett og slett en liten kosekveld her på hotellrommet. Det må være innafor... ;-)



Så til de som ønsker å vite hvordan det går med meg fremover så er det bare å følge med på bloggen  min. Kommer selvsagt til å blogge om andre ting også. Det kommer garantert til å bli litt juleblogging. ;-)

fredag 4. november 2016

Tradisjoner før jul


I morgen setter vi i gang med den første juletradisjonen, julelikøren.
Dette blir 6. året jeg lager Christer Berents julelikør. Denne må lages senest 40 dager før julaften, hvis det er da den skal serveres. Dette er en likør jeg kan anbefale på det varmeste.                                              



I morgen samles 8 av 9 likørpiker for å lage årets likør. Ekstra koselig når man gjør dette sammen med gode venninner. Det tar ikke veldig lang tid å lage likøren så det blir god tid til god mat og godt drikke og ikke minst mye latter og moro. Gleder meg!!!

Oppskriften er veldig enkel, og utrolig god når den har stått i 40 dager.

Hvis du ønsker å lage julelikøren så trenger du:

Et norgesglass
En appelsin
40 brune sukkerbiter
40 kaffebønner (jeg pleier å bruke blå Java)
1 vaniljestang
40 cl med 40% Vodka

Som dere sikkert skjønner er det tallet 40 som går igjen her. 

Du stikker appelsinen med en gaffel 40 ganger før du legger den på norgesglasset. (Pass på at du ikke kjøper en for stor appelsin.)
Deretter legger du appelsinen i glasset, putter oppi sukkerbitene, kaffebønnene og vaniljestangen. Til slutt heller du over vodkaen. Vanskeligere er det ikke.

Nå er det bare å vente i 40 dager. :-)











lørdag 29. oktober 2016

Det nærmer seg....


Joda, det er mye som nærmer seg... Snart november, snart operasjon og snart kommer kanskje snøen. Men det er ikke noe av det jeg tenker på akkurat nå, jeg tenker på JULA!!!
Og for dere som kjenner meg så vet dere at jula er noe av det beste jeg vet. Elsker førjulstida med alt som hører med og elsker desember hvor huset er pyntet med rødt i alle kriker og kroker. Og når lillejulaften, julaften og romjula kommer med masse kos sammen med familie og venner, ja da stor koser jeg meg!!


Så da var det selvsagt helt innafor med et besøk til Julehuset i Drøbak i dag. Kunne gått der i timesvis.
Vet vi har veldig mange nisser Øyvind, men det går altså ikke an å gå i den butikken uten å kjøpe noe. Men du kan være glad jeg kjører min bil og ikke din. Da begrenser det seg litt... ;-)
Hm... Kanskje det var det jeg skulle startet med, en julebutikk i Larvik. Det hadde vært noe..... Jeg hadde ihvertfall kost meg glugg i hjel. En Larviksnisse kunne jo vært en fin souvenier til sommer gjestene. ;-)



Nå skal resten av helgen nytes til fulle sammen med Tone og Elin. To gode venninner som jeg virkelig koser meg sammen med. Vi har kjent hverandre siden vi var i begynnelsen av 20 åra, så det begynner å bli noen år... ;-) Det blir altfor lenge mellom hver gang da vi bor i henholdsvis Drøbak, Råholt og Larvik. Men det merkes ikke når vi først treffes. Skravla og latteren går i ett. :-)




God helg allesammen! Nyt den og ta vare på hverandre! <3







onsdag 26. oktober 2016

Gode venner er gull verdt




Skal ærlig innrømme at det er tøft å miste jobben. Man føler deg verdiløs og ubrukelig. Man blir bekymret og man får søvnløse netter. Og man tenker mye på hvordan det blir fremover. Er det noen som kommer til å få bruk for meg? Osv... Joda, jeg vet at man må være positiv og jeg er stort sett det, men det er dager hvor tankene er tyngre og mørkere. Men jeg vet at jobb skal jeg få meg men akkurat nå har jeg andre ting jeg må prioritere først. Meg selv!

Det er da disse fine menneskene du har rundt deg kommer inn i bildet. De som er der uansett. De som tar telefonen for å høre hvordan det står til. De som sender en melding bare for å si; jeg er her. De som spør om jeg føler for en kaffe på en av byens cafeer. De som dukker opp ubedt for å skravle litt. Du bør ikke snakke med dem hver dag, det er ikke det som er viktig, men du vet de er der. Disse var spesielt gode å ha i sommer da jeg rett og slett hadde det pyton, da det sto på som verst. Og de er fortsatt gode å ha. Tenker ikke på familien min for de er der absolutt hele tiden. Finere familie skal du lete lenge etter. Akkurat nå tenker på gode venner. <3


I dag har jeg vært heldig å ha flere av disse fine menneskene i hverdagen min.
Først fikk jeg en telefon av ei som betyr veldig mye for meg. Ei jeg kan si alt til. Når jeg tenker meg om så vet hun vel mer enn hun har godt av å vite... ;-) Det er godt å ha ei som bryr seg så mye som hun gjør. Og jeg er glad for at hun alltid er ærlig og sier akkurat det hun mener. Godt å vite at der er det ikke snakk om å gå rundt grøten. Og godt at jeg kan være ærlig tilbake. Ei jeg ikke blir kvitt og heller ikke vil bli kvitt... ;-) Jeg er helt sikker på at vi kommer til å nippe til portvin sammen når vi blir gamle og grå.<3

Etterpå dro jeg på en cafe date med to andre skjønne jenter. Fikk en sms i går, akkurat når jeg trengte det. Er du klar for en kaffe i morgen klokken 1230 på Becks? Klart jeg var det!! Det ble noen kjempe koselig timer hvor vi skravlet masse. Dette er jenter jeg har kjent siden barneskolen. Jeg er heldig som fortsatt har dem i livet mitt. <3 Dette er også jenter som jeg slapper av sammen med og jeg er meg selv. Vi skravlet om absolutt alt. Og det er godt for meg å vite at de støtter meg med det jeg skal igjennom. 

Takk jenter for at dere er de dere er, jeg er utrolig glad i dere!!! <3

Jeg er heldig å ha flere gode venninner og kamerater i livet mitt og det er jeg utrolig takknemlig for. Til helgen skal jeg kose meg med to jenter jeg har kjent i over 30 år, men som jeg ser altfor sjelden siden vi bor noen mil fra hverandre. Gleder meg!! :-)



lørdag 22. oktober 2016

Mamma, det er dumt at jeg hører dårlig....



I dag kom det, det jeg har ventet på. Under lunsjen på hotellet i dag blir Kasper veldig stille. Ser veldig lei seg ut. Og når jeg ser han i øynene skjønner jeg at det er et eller annet. Kan det være støyen som gjør at han blir litt satt ut?

Er det noe galt, spør jeg, eller er du bare veldig sliten etter alt dere har gjort i dag?
Da kommer det, mamma det er dumt at jeg hører dårlig. Et par tårer kommer i øyekroken. Ikke bare hos Kasper. Det er måten han sier det på som får meg til å reagere ekstra. Vi har jo selvsagt snakket om dette tidligere men Kasper klager aldri over hverken høreapparat eller CI. Vi ser på hverandre og gir hverandre "vårt eget tegn" som betyr jeg er glad i deg... <3
Så sier jeg til Kasper, ja det er dumt men du er jo kjempe heldig som har høreapparat og CI og du kan tegnspråk. Jeg vet det mamma også kan jeg jo slå av hvis det er noe jeg ikke vil høre. Så nevner jeg episoden når vi skulle legge oss i går hvor det var mye bråk ute. Tenkt så heldig du var da sa jeg, kunne "ta av ørene" og få det stille og rolig. Jeg er litt heldig også mamma kommer det da med et lurt smil om munnen.

Jeg satt og tenkte litt for meg selv og skjønte veldig godt at dette kom akkurat i dag. Nå har Kasper og jeg vært på kurs i to uker hvor det har vært mye tegnspråk. Barna som har vært der har enten brukt tegnspråk ved behov, lært seg tegnspråk og prøvd litt innimellom eller brukt tegnspråk hele tiden når det er nødvendig.
Når vi er i en sånn type setting så merker jeg med en gang at Kasper senker skuldrene. Ansiktet åpner seg på en spesiell måte og han slapper av. Når Kasper kan benytte seg av tegnspråk f.eks i lek trenger han ikke bruke all sin energi på å få med seg alt som skjer rundt seg. Konsentrere seg for at han skal få med seg alt som blir sagt, i fart, nye regler som blir fortalt mens du snur deg vekk eller hva det måtte være. Å ja han er som mora, vil gjerne ha med seg alt... ;-) De som bruker tegnspråk vet at du må ha øyekontakt med den du snakker med for at vedkommende kan få med seg det som blir sagt. Det er nesten ingen av de hørselhemmede barna vi er sammen med nå i helgen som bruker tegnspråk så alt foregår på talespråk.
Ikke en av dagene mens vi var på kurs har Kasper sagt han må slappe av litt, jeg har da måtte dratt han i seng på kvelden, men i dag gjorde han det. Tror du jeg rekker å slappe av litt før jeg bader mamma... Og når Kasper ønsker å utsette badinga i badeland, ja da er han sliten. Men han satt litt på lading også var det rett til badeland. 

Vi har hatt en prat på sengekanten i kveld også. En fin prat hvor det kommer frem at Kasper synes han har det veldig fint men at han innimellom trenger å ta en "time out" fra all skravling og støy. Han synes det er deilig at han går på en skole hvor han kan bruke tegn når han synes han trenger det og at vi kan bruke litt hjemme når han trenger det der. Eller som i dag i badeland da både CI og høreapparat ble tatt av. Da var det bare å sette hendene i sving.

Men kunne jeg ønsket meg noe mamma så er det at alle kunne lært noen tegn. Du har jo sagt at det er lurt å kunne flere språk og tegnspråk er jo et språk mamma......

Ja, Kasper det er et språk og det er et av dine språk. <3






onsdag 19. oktober 2016

Da er en lang dag snart over....

Fortsatt på Se mitt språk kurs i Oslo.

Begynte dagen med tegnspråkcafe. Før vi gikk over på kommunikasjonsstrategier i konfliktsituasjon. Dette ble avsluttet med et rollespill om hvordan en middagsituasjon kan utarte seg hvor en eller flere er hørselhemmede/døve. Viktig å tenke på hvordan man skal oppføre seg, hva man bør gjøre og ikke gjøre rundt bordet for at alle skal bli inkludert. En prate av gangen, bruke tegn, passe på at den hørselhemmede/døve ser ansiktene til alle rundt bordet, at ikke det er for mørkt så den hørselhemmede/døve ikke ser munnen til den som prater, ikke ha høye lysestaker og blomster på bordet osv.
Kan være vanskelig å tenke på men veldig viktig!!

Da rakk jeg ikke mer på kurset før turen gikk til Rikshospitalet og 1 1/2 års kontroll etter lydpåsetting.



Testene gikk kjempte fint og Kasper var som vanlig utrolig tålmodig og ga klar beskjed om hvilke lyder som ble for høye eller for lave når nytt program skulle programeres. Nå skal nye programmer utprøves. Kasper har vært plaget av lyden fra vinden og annen bakgrunn støy. Så nå håper vi at de nye programmene kan være litt bedre så bakgrunnstøy blir litt mindre utfordrene.
Lytte testene viste bra fremgang. Enstavelses ord klarte han i dag 42 av 50 mens han på 1 års kontrollen klarte 28. Så dette går helt klart den rette veien!!! :-)

Da vi var ferdige på Riksen tok vi en tur til Majorstua. Bestemte oss for å spise middag der før vi skulle møte mange av de andre fra Se mitt språk på Colosseum for å se Børning 2.

Kasper fikk bestemme spisested, så det ble det første stedet vi passerte hvor han så de hadde pizza med ost og skinke. Middagen ble det derfor på Billabong i Bogstadveien. Vi ble begge to veldig gode og mette.



Kasper ble mektig imponert over Colosseum!! Det første han reagerte på var alt godteriet, men da vi gikk inn i storsalen ble han målløs. Det var det støtste han noen gang hadde sett. Så begynte Børning 2 og han satt som klistret. Da filmen var ferdig var hans første reaksjon: Mamma dette var en skikkelig fet film...




Men nå har vi vært på farta i snart to uker og vi savner både pappa/Øyvind og Amalie. Men hjem skal vi ikke før på søndag. Fredag - lørdag skal vi til Sarpsborg på seminar. Det vil si vi voksne skal på seminar, barna skal kose seg i badeland og lekeland. Kommer nok et blogg innlegg fra det også tenker jeg. :-)









søndag 16. oktober 2016



 til min blogg



På`n igjen...

Da har Kasper og jeg ankommet Huseby kompetansesenter. Atter en uke med tegnspråk. Denne gang sammen med andre foreldre som tar Se mitt språk.

Se mitt språk er et tegnspråk kurs over 40 moduler (40 uker) i løpet av barnets første 16 år. Lærerikt, krevende, vanskelig, nødvendig og veldig hyggelig. Gleder meg til å treffe gamle kjente men også bli kjent med noen nye. Godt for oss foreldre og treffes i ny og ne. Og ikke minst godt for ungene. Nettverk bygges, noe som er viktig for små og store. Kasper og jeg gleder oss til en uke i Oslo.

Kasper dro rett fra Ål til Nittedal med tante, Una og Kajsa, mens jeg, mamma og pappa dro hjem til Larvik på torsdag da jeg skulle på en operasjonskole på fredagen. (dette kommer jeg til å fortelle mer om senere)

I går dro jeg til Nittedal for å besøke Mariann & co. De har flyttet inn i nytt hus og jeg hadde ikke vært på besøk enda. De har fått det kjempe fint i sitt nye hus og trives godt på "landet".


Før vi kjørte til Huseby i dag tok vi en tur til Rush på Holmlia. Eller trampoline land som Kasper kaller det. Og der var vi ikke alene for å si det sånn. Godt vi hadde booket tid. Var litt usikker om Kasper orket å være der pga støyen men hjalp å ta av ci`n. Kasper, Una og Kajsa stor koste seg. Rimelig mange og forskjellige typer trampoliner man kunne hoppe på.



Nå må jeg ta turen ut i stua for å se om noen flere har ankommet.

Ha en fin søndagskveld allesammen. <3

onsdag 12. oktober 2016

Nettverk kurs på Ål folkehøyskole og kurssenter for døve



Endelig nett så da er det bare å hive seg rundt....

Etter en fin biltur fra Larvik til Ål søndag med et stopp på Kværken kro (hvor vi IKKE var de eneste som hadde lyst på en søndagsmiddag) ankom vi Folkehøyskolen i snøvær. Til jubel og stor stas fra baksetet. 
Litt skuffelse å se i Kasper sitt ansikt da det første han gjorde mandag morgen var å se ut vinduet for å oppdage at snøen var borte. Da var det ikke så ille allikevel at hu mor ikke hadde tatt med skiene. ;-)




I tillegg til Kasper og Una i bilen hadde jeg to veldig spente foreldre som gru gledet seg til en uke på Ål. Skummelt å reise til et sted hvor hovedspråket er tegnspråk. Og det skjønner jeg veldig godt, husker hvor nervøs jeg var før første gang jeg dro opp hit. Men dette tar de på strak arm. Fy søren for noen foreldre jeg har, jeg er mektig imponert og stolt av dem. Og rørt når jeg tenker på hvor mange barrierer de bryter. Og det er jeg av resten av gjengen også. Mariann (som tok tog opp hit sammen med Kajsa) tar dette veldig fort og det samme gjelder Una og Kajsa. Ungene går på skole sammen med andre barn og lærer tegnspråk der.
Takk for at dere er med opp hit til Ål. Det betyr mye for både Kasper og meg. <3 

Vi er på kurs fra klokken 0900 til 1450 hver dag, men det stopper ikke med det, da begynner øving av hjemmelekser. Og jammen i meg øver de ikke litt før frokost også.
Topp karakter fra meg til hele hurven!!!





Vi er en gruppe på 11 hvor vi er tre nettverk sammen. Det er en super gruppe som virkelig hjelper hverandre og det er utrolig mye humor. Noe som er viktig for at vi skal slappe av og tørre å bryte noen grenser. For er det noe vi må så er det nettopp det. Ta hendene opp av lommene og sette i gang. Blir det noen feil så gjør ikke det noe. Men viktig at vi viser for de hørselhemmede at vi er her for dem og ønsker å kunne gjøre hverdagen dems enklere. Komunikasjon er viktig og det gjelder begge veier. En annen årsak til at dette går bedre og lettere enn Mariann, mamma og pappa hadde ventet er Morten som er læreren vår. Jeg kjenner til Morten fra før og da jeg hørte at det var han vi skulle ha visste jeg at dette kom til å bli en bra uke.
Gruppa er en blanding av besteforeldre til et døvt barn, kusiner og tante til døvt /hørselhemmet barn, svigerinne til voksen døv mann og venn av familie til døvt barn også meg som er med for at jeg akkurat nå har mulighet til det. Dette er ikke et kurs hvor jeg egentlig hører til, men en trygghet for de andre at jeg er med første gang de er med på dette. Dessuten så stor koser jeg meg her på Ål. Ikke umulig at jeg blir med neste gang de skal opp hit også. ;-)

I tillegg til tegnspråk undervisning har vi flere foredrag. I dag hadde vi besøk av en sosionom som snakket om erkjennelse og aksept. Utrolig viktig for oss alle å høre om dette. Vi har også hatt foredrag om visuelle og kognitive fordeler. I går hadde vi en hyggelig stund etter middag hvor vi hadde tegnspråk cafe. Da var det bare å kutte stemmen og ta armene opp av lommene og gjøre så godt vi kunne. Det gikk kjempe fint og var veldig lærerikt for allesammen.

Oppvartningen her er det som vanlig ingen ting å si noe på. Nå er vi snart klare for middag før ungene skal kose seg i bassenget et par timer.

Ha en fin ettermiddag og kveld! :-)