Det nærmer seg....

Joda, det er mye som nærmer seg... Snart november, snart operasjon og snart kommer kanskje snøen. Men det er ikke noe av det jeg tenker på akkurat nå, jeg tenker på JULA!!!

Og for dere som kjenner meg så vet dere at jula er noe av det beste jeg vet. Elsker førjulstida med alt som hører med og elsker desember hvor huset er pyntet med rødt i alle kriker og kroker. Og når lillejulaften, julaften og romjula kommer med masse kos sammen med familie og venner, ja da stor koser jeg meg!!

Så da var det selvsagt helt innafor med et besøk til Julehuset i Drøbak i dag. Kunne gått der i timesvis.

Vet vi har veldig mange nisser Øyvind, men det går altså ikke an å gå i den butikken uten å kjøpe noe. Men du kan være glad jeg kjører min bil og ikke din. Da begrenser det seg litt... ;-)

Hm... Kanskje det var det jeg skulle startet med, en julebutikk i Larvik. Det hadde vært noe..... Jeg hadde ihvertfall kost meg glugg i hjel. En Larviksnisse kunne jo vært en fin souvenier til sommer gjestene. ;-)

Nå skal resten av helgen nytes til fulle sammen med Tone og Elin. To gode venninner som jeg virkelig koser meg sammen med. Vi har kjent hverandre siden vi var i begynnelsen av 20 åra, så det begynner å bli noen år... ;-) Det blir altfor lenge mellom hver gang da vi bor i henholdsvis Drøbak, Råholt og Larvik. Men det merkes ikke når vi først treffes. Skravla og latteren går i ett. :-)

God helg allesammen! Nyt den og ta vare på hverandre! <3

Gode venner er gull verdt

Skal ærlig innrømme at det er tøft å miste jobben. Man føler deg verdiløs og ubrukelig. Man blir bekymret og man får søvnløse netter. Og man tenker mye på hvordan det blir fremover. Er det noen som kommer til å få bruk for meg? Osv... Joda, jeg vet at man må være positiv og jeg er stort sett det, men det er dager hvor tankene er tyngre og mørkere. Men jeg vet at jobb skal jeg få meg men akkurat nå har jeg andre ting jeg må prioritere først. Meg selv!

Det er da disse fine menneskene du har rundt deg kommer inn i bildet. De som er der uansett. De som tar telefonen for å høre hvordan det står til. De som sender en melding bare for å si; jeg er her. De som spør om jeg føler for en kaffe på en av byens cafeer. De som dukker opp ubedt for å skravle litt. Du bør ikke snakke med dem hver dag, det er ikke det som er viktig, men du vet de er der. Disse var spesielt gode å ha i sommer da jeg rett og slett hadde det pyton, da det sto på som verst. Og de er fortsatt gode å ha. Tenker ikke på familien min for de er der absolutt hele tiden. Finere familie skal du lete lenge etter. Akkurat nå tenker på gode venner. <3

I dag har jeg vært heldig å ha flere av disse fine menneskene i hverdagen min.

Først fikk jeg en telefon av ei som betyr veldig mye for meg. Ei jeg kan si alt til. Når jeg tenker meg om så vet hun vel mer enn hun har godt av å vite... ;-) Det er godt å ha ei som bryr seg så mye som hun gjør. Og jeg er glad for at hun alltid er ærlig og sier akkurat det hun mener. Godt å vite at der er det ikke snakk om å gå rundt grøten. Og godt at jeg kan være ærlig tilbake. Ei jeg ikke blir kvitt og heller ikke vil bli kvitt... ;-) Jeg er helt sikker på at vi kommer til å nippe til portvin sammen når vi blir gamle og grå.<3

Etterpå dro jeg på en cafe date med to andre skjønne jenter. Fikk en sms i går, akkurat når jeg trengte det. Er du klar for en kaffe i morgen klokken 1230 på Becks? Klart jeg var det!! Det ble noen kjempe koselig timer hvor vi skravlet masse. Dette er jenter jeg har kjent siden barneskolen. Jeg er heldig som fortsatt har dem i livet mitt. <3 Dette er også jenter som jeg slapper av sammen med og jeg er meg selv. Vi skravlet om absolutt alt. Og det er godt for meg å vite at de støtter meg med det jeg skal igjennom. 

Takk jenter for at dere er de dere er, jeg er utrolig glad i dere!!! <3

Jeg er heldig å ha flere gode venninner og kamerater i livet mitt og det er jeg utrolig takknemlig for. Til helgen skal jeg kose meg med to jenter jeg har kjent i over 30 år, men som jeg ser altfor sjelden siden vi bor noen mil fra hverandre. Gleder meg!! :-)

Mamma, det er dumt at jeg hører dårlig....

I dag kom det, det jeg har ventet på. Under lunsjen på hotellet i dag blir Kasper veldig stille. Ser veldig lei seg ut. Og når jeg ser han i øynene skjønner jeg at det er et eller annet. Kan det være støyen som gjør at han blir litt satt ut?

Er det noe galt, spør jeg, eller er du bare veldig sliten etter alt dere har gjort i dag?
Da kommer det, mamma det er dumt at jeg hører dårlig. Et par tårer kommer i øyekroken. Ikke bare hos Kasper. Det er måten han sier det på som får meg til å reagere ekstra. Vi har jo selvsagt snakket om dette tidligere men Kasper klager aldri over hverken høreapparat eller CI. Vi ser på hverandre og gir hverandre "vårt eget tegn" som betyr jeg er glad i deg... <3
Så sier jeg til Kasper, ja det er dumt men du er jo kjempe heldig som har høreapparat og CI og du kan tegnspråk. Jeg vet det mamma også kan jeg jo slå av hvis det er noe jeg ikke vil høre. Så nevner jeg episoden når vi skulle legge oss i går hvor det var mye bråk ute. Tenkt så heldig du var da sa jeg, kunne "ta av ørene" og få det stille og rolig. Jeg er litt heldig også mamma kommer det da med et lurt smil om munnen.

Jeg satt og tenkte litt for meg selv og skjønte veldig godt at dette kom akkurat i dag. Nå har Kasper og jeg vært på kurs i to uker hvor det har vært mye tegnspråk. Barna som har vært der har enten brukt tegnspråk ved behov, lært seg tegnspråk og prøvd litt innimellom eller brukt tegnspråk hele tiden når det er nødvendig.
Når vi er i en sånn type setting så merker jeg med en gang at Kasper senker skuldrene. Ansiktet åpner seg på en spesiell måte og han slapper av. Når Kasper kan benytte seg av tegnspråk f.eks i lek trenger han ikke bruke all sin energi på å få med seg alt som skjer rundt seg. Konsentrere seg for at han skal få med seg alt som blir sagt, i fart, nye regler som blir fortalt mens du snur deg vekk eller hva det måtte være. Å ja han er som mora, vil gjerne ha med seg alt... ;-) De som bruker tegnspråk vet at du må ha øyekontakt med den du snakker med for at vedkommende kan få med seg det som blir sagt. Det er nesten ingen av de hørselhemmede barna vi er sammen med nå i helgen som bruker tegnspråk så alt foregår på talespråk.
Ikke en av dagene mens vi var på kurs har Kasper sagt han må slappe av litt, jeg har da måtte dratt han i seng på kvelden, men i dag gjorde han det. Tror du jeg rekker å slappe av litt før jeg bader mamma... Og når Kasper ønsker å utsette badinga i badeland, ja da er han sliten. Men han satt litt på lading også var det rett til badeland. 

Vi har hatt en prat på sengekanten i kveld også. En fin prat hvor det kommer frem at Kasper synes han har det veldig fint men at han innimellom trenger å ta en "time out" fra all skravling og støy. Han synes det er deilig at han går på en skole hvor han kan bruke tegn når han synes han trenger det og at vi kan bruke litt hjemme når han trenger det der. Eller som i dag i badeland da både CI og høreapparat ble tatt av. Da var det bare å sette hendene i sving.

Men kunne jeg ønsket meg noe mamma så er det at alle kunne lært noen tegn. Du har jo sagt at det er lurt å kunne flere språk og tegnspråk er jo et språk mamma......

Ja, Kasper det er et språk og det er et av dine språk. <3

Da er en lang dag snart over....

Fortsatt på Se mitt språk kurs i Oslo.

Begynte dagen med tegnspråkcafe. Før vi gikk over på kommunikasjonsstrategier i konfliktsituasjon. Dette ble avsluttet med et rollespill om hvordan en middagsituasjon kan utarte seg hvor en eller flere er hørselhemmede/døve. Viktig å tenke på hvordan man skal oppføre seg, hva man bør gjøre og ikke gjøre rundt bordet for at alle skal bli inkludert. En prate av gangen, bruke tegn, passe på at den hørselhemmede/døve ser ansiktene til alle rundt bordet, at ikke det er for mørkt så den hørselhemmede/døve ikke ser munnen til den som prater, ikke ha høye lysestaker og blomster på bordet osv.
Kan være vanskelig å tenke på men veldig viktig!!

Da rakk jeg ikke mer på kurset før turen gikk til Rikshospitalet og 1 1/2 års kontroll etter lydpåsetting.

Testene gikk kjempte fint og Kasper var som vanlig utrolig tålmodig og ga klar beskjed om hvilke lyder som ble for høye eller for lave når nytt program skulle programeres. Nå skal nye programmer utprøves. Kasper har vært plaget av lyden fra vinden og annen bakgrunn støy. Så nå håper vi at de nye programmene kan være litt bedre så bakgrunnstøy blir litt mindre utfordrene.
Lytte testene viste bra fremgang. Enstavelses ord klarte han i dag 42 av 50 mens han på 1 års kontrollen klarte 28. Så dette går helt klart den rette veien!!! :-)

Da vi var ferdige på Riksen tok vi en tur til Majorstua. Bestemte oss for å spise middag der før vi skulle møte mange av de andre fra Se mitt språk på Colosseum for å se Børning 2.

Kasper fikk bestemme spisested, så det ble det første stedet vi passerte hvor han så de hadde pizza med ost og skinke. Middagen ble det derfor på Billabong i Bogstadveien. Vi ble begge to veldig gode og mette.

Kasper ble mektig imponert over Colosseum!! Det første han reagerte på var alt godteriet, men da vi gikk inn i storsalen ble han målløs. Det var det støtste han noen gang hadde sett. Så begynte Børning 2 og han satt som klistret. Da filmen var ferdig var hans første reaksjon: Mamma dette var en skikkelig fet film...

Men nå har vi vært på farta i snart to uker og vi savner både pappa/Øyvind og Amalie. Men hjem skal vi ikke før på søndag. Fredag - lørdag skal vi til Sarpsborg på seminar. Det vil si vi voksne skal på seminar, barna skal kose seg i badeland og lekeland. Kommer nok et blogg innlegg fra det også tenker jeg. :-)

 til min blogg

På`n igjen...

Da har Kasper og jeg ankommet Huseby kompetansesenter. Atter en uke med tegnspråk. Denne gang sammen med andre foreldre som tar Se mitt språk.

Se mitt språk er et tegnspråk kurs over 40 moduler (40 uker) i løpet av barnets første 16 år. Lærerikt, krevende, vanskelig, nødvendig og veldig hyggelig. Gleder meg til å treffe gamle kjente men også bli kjent med noen nye. Godt for oss foreldre og treffes i ny og ne. Og ikke minst godt for ungene. Nettverk bygges, noe som er viktig for små og store. Kasper og jeg gleder oss til en uke i Oslo.

Kasper dro rett fra Ål til Nittedal med tante, Una og Kajsa, mens jeg, mamma og pappa dro hjem til Larvik på torsdag da jeg skulle på en operasjonskole på fredagen. (dette kommer jeg til å fortelle mer om senere)

I går dro jeg til Nittedal for å besøke Mariann & co. De har flyttet inn i nytt hus og jeg hadde ikke vært på besøk enda. De har fått det kjempe fint i sitt nye hus og trives godt på "landet".

Før vi kjørte til Huseby i dag tok vi en tur til Rush på Holmlia. Eller trampoline land som Kasper kaller det. Og der var vi ikke alene for å si det sånn. Godt vi hadde booket tid. Var litt usikker om Kasper orket å være der pga støyen men hjalp å ta av ci`n. Kasper, Una og Kajsa stor koste seg. Rimelig mange og forskjellige typer trampoliner man kunne hoppe på.

Nå må jeg ta turen ut i stua for å se om noen flere har ankommet.

Ha en fin søndagskveld allesammen. <3

Nettverk kurs på Ål folkehøyskole og kurssenter for døve

Endelig nett så da er det bare å hive seg rundt....

Etter en fin biltur fra Larvik til Ål søndag med et stopp på Kværken kro (hvor vi IKKE var de eneste som hadde lyst på en søndagsmiddag) ankom vi Folkehøyskolen i snøvær. Til jubel og stor stas fra baksetet. 

Litt skuffelse å se i Kasper sitt ansikt da det første han gjorde mandag morgen var å se ut vinduet for å oppdage at snøen var borte. Da var det ikke så ille allikevel at hu mor ikke hadde tatt med skiene. ;-)

I tillegg til Kasper og Una i bilen hadde jeg to veldig spente foreldre som gru gledet seg til en uke på Ål. Skummelt å reise til et sted hvor hovedspråket er tegnspråk. Og det skjønner jeg veldig godt, husker hvor nervøs jeg var før første gang jeg dro opp hit. Men dette tar de på strak arm. Fy søren for noen foreldre jeg har, jeg er mektig imponert og stolt av dem. Og rørt når jeg tenker på hvor mange barrierer de bryter. Og det er jeg av resten av gjengen også. Mariann (som tok tog opp hit sammen med Kajsa) tar dette veldig fort og det samme gjelder Una og Kajsa. Ungene går på skole sammen med andre barn og lærer tegnspråk der.
Takk for at dere er med opp hit til Ål. Det betyr mye for både Kasper og meg. <3 

Vi er på kurs fra klokken 0900 til 1450 hver dag, men det stopper ikke med det, da begynner øving av hjemmelekser. Og jammen i meg øver de ikke litt før frokost også.
Topp karakter fra meg til hele hurven!!!

 

Vi er en gruppe på 11 hvor vi er tre nettverk sammen. Det er en super gruppe som virkelig hjelper hverandre og det er utrolig mye humor. Noe som er viktig for at vi skal slappe av og tørre å bryte noen grenser. For er det noe vi må så er det nettopp det. Ta hendene opp av lommene og sette i gang. Blir det noen feil så gjør ikke det noe. Men viktig at vi viser for de hørselhemmede at vi er her for dem og ønsker å kunne gjøre hverdagen dems enklere. Komunikasjon er viktig og det gjelder begge veier. En annen årsak til at dette går bedre og lettere enn Mariann, mamma og pappa hadde ventet er Morten som er læreren vår. Jeg kjenner til Morten fra før og da jeg hørte at det var han vi skulle ha visste jeg at dette kom til å bli en bra uke.
Gruppa er en blanding av besteforeldre til et døvt barn, kusiner og tante til døvt /hørselhemmet barn, svigerinne til voksen døv mann og venn av familie til døvt barn også meg som er med for at jeg akkurat nå har mulighet til det. Dette er ikke et kurs hvor jeg egentlig hører til, men en trygghet for de andre at jeg er med første gang de er med på dette. Dessuten så stor koser jeg meg her på Ål. Ikke umulig at jeg blir med neste gang de skal opp hit også. ;-)

I tillegg til tegnspråk undervisning har vi flere foredrag. I dag hadde vi besøk av en sosionom som snakket om erkjennelse og aksept. Utrolig viktig for oss alle å høre om dette. Vi har også hatt foredrag om visuelle og kognitive fordeler. I går hadde vi en hyggelig stund etter middag hvor vi hadde tegnspråk cafe. Da var det bare å kutte stemmen og ta armene opp av lommene og gjøre så godt vi kunne. Det gikk kjempe fint og var veldig lærerikt for allesammen.

Oppvartningen her er det som vanlig ingen ting å si noe på. Nå er vi snart klare for middag før ungene skal kose seg i bassenget et par timer.

Ha en fin ettermiddag og kveld! :-)

 Barn med hørseltap strever mer enn andre

Dette er så viktig at det får ikke hjelpe at det blir et litt lang innlegg. Jeg skulle ønske at lærere og ansatte i barnehager, helsesøstre og andre i helsevesenet kunne mer om dette. Det er desverre ikke tilfellet. Det er ikke alle foreldre eller familie til hørselhemmede barn som er klar over dette heller.

Blir så lei meg når jeg hører foreldre, lærere eller andre som si så fort barnet har fått høreapparat eller CI: Så flott!! Nå blir jo alt helt normalt og bra. Hallo!!! Nå må dere våkne opp!!Selv om barnet har språk og svarer når han/hun blir snakket til betyr ikke at barnet får med seg alt. Vi blir lurt av barna våre gang på gang. De er noen reserer til å lese på munnen, de tar sjanser og svarer på det de tror de blir spurt om og de later som om de skjønner hva som blir sagt. Ler når de andre rundt bordet ler selv om de ikke vet hvorfor de ler. De vil ikke være til bry så de later som om alt er bra. Har sett det i øynene til Kasper gang på gang at dette får han ikke med seg. Det er selvsagt forskjeller og noen fungerer bedre enn andre, men uansett hørseltap vil det være settinger hvor de faller utenom, garantert. De trenger tilrettelegging og hjelp av oss som er rundt dem. De psykiske plagene kan begrenses så mye hvis barna får en tilrettelagt hverdag.

CI og høreapparat er fantastiske hjelpemidler, men de er ingen vidunderkurer.

Synes bildet av Kasper (som er noen år gammelt) sier mye. De hørselhemmede barna kan fort trekke seg inn i seg selv. Jeg synes det er godt nå som Kasper har blitt 12 år. Det er lettere for han å sette ord på hvordan han har det og hva han sliter med. Og for en mamma kan det bli noen tøffe samtaler. Vondt å høre hva barnet sitt sliter med og er lei seg for. Men så viktig å ta disse samtalene. Vi kjenner barna våre og det er så lett (synes ihvertfall jeg) å se på øynene til Kasper hvis det er noe han har på hjertet eller om han har det vondt. 

Vi må ikke være naive og tro at alt er bare bra. Vi må prate med og lytte til barna våre!! <3

– Barn med hørselstap strever mer enn andre

Doktorgradsstipendiat Nina Jakhelln Laugen har studert 4-5-åringer med høreapparat.

Av Anders B. Bisgaard, kommunikasjonsrådgiver ved Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse / andbis@ous-hf.no
– Barn med hørselstap strever mer enn andre. Forskjellen er betydelig, sier Nina Jakhelln Laugen, psykologspesialist og doktorgradsstipendiat ved Statped/NTNU.
I sitt doktorgradsprosjekt har hun studert 35 barn med høreapparat i alderen 4-5 år og sammenlignet dem med en gruppe på 180 barn i samme alder med normal hørsel. De første funnene hennes er publisert i artikkelen ”Predictors of Psychosocial Outcomes in Hard of Hearing Preschool Children”. Under fagkonferansen ”Hørselstap og psykiske lidelser” i Trondheim tirsdag kommenterte hun funnene.
– Jeg tenker at dette er barn som trenger hjelp. Vi vet at vansker hos disse barna kanskje blir oversett, fordi fagfolk i barnehage, skole og helsevesen tror at problemene bare handler om hørselstap. At det kanskje er normalt for denne gruppen å streve med skole og venner. Men man kan ikke bare akseptere sånt, sa Laugen til de rundt 80 tilhørerne på konferansen.
– Guttene strever mest
Da Laugen brøt opp tallene ytterligere, fant hun at det var guttene som strevde mest av barna hun har studert. Dermed måtte hun prøve å finne ut hvorfor det var slik.
– Jeg presenterte funnet for noen som kan mye om hørsel, og de sa det kanskje var fordi guttene er senere ute i språkutviklingen. Men da jeg så nærmere på dette, viste det seg at det er jentene som strever mest med språk, sier Laugen.
Guttene hadde i gjennomsnitt større vokabular enn jentene, da hun målte dette. Laugen sier hun har innsett at det ikke er mulig å sette likhetstegn mellom språkutvikling og psykisk helse.
– Selv om barn gjør det bra i språktester, er ikke det nok. At det er forskjell på den språklige utviklingen og den psykiske helsen, er noe av det viktigste jeg har lært av dette arbeidet, sier hun.
– Viktig å oppdage hørselstap tidlig
Laugen anslår at hun har med rundt halvparten av alle norske 4-5-åringer med høreapparat i studien. Barna som er med, er ikke valgt ut fordi de har oppsøkt psykisk helsevern, og de har ikke kjente tilleggsvansker. Laugen tror derfor at utvalget er ganske representativt. Hun har utført ulike tester på barna, og foreldrene har fylt ut skjemaer hvor de svarer på spørsmål om egne barn.
Noe av det Laugen ønsker å se nærmere på i materialet, er om barn med lettere hørselstap har en enklere hverdag enn barn med moderat eller stort hørselstap. Om de er mer lei seg, reddere, har vanskeligere for å få venner.
– Tidligere studier som har sett på eldre barn og voksne, tyder på at de psykiske plagene er like store uansett grad av hørselstap, sier Laugen.
Selv om screening av nyfødte barn gjør at hørselstap i dag oppdages tidligere, mener hun vi fortsatt har en del å gå på i Norge.
– Her oppdages hørselstap i gjennomsnitt ved 15 måneders alder. I Nederland oppdages det når barna er 9 måneder. Jo tidligere hørselstapet oppdages, jo bedre muligheter har man for kommunikasjon og språkutvikling fra starten av, sier Laugen.
Fagkonferansen «Hørselstap og psykiske lidelser» arrangeres av Statped Midt og Regionale enheter for hørsel og psykisk helse ved Tiller DPS og BUP Saupstad.

I dag tok jeg turen til Myrene skole i Porsgrunn hvor min sønn Kasper går. De arrangerte en solidaritets dag. Dette er en tradisjon de har på skolen. 

 

Først var det fellessamling i mediateket. Der fikk vi høre hva tidligere innsamlede penger hadde gått til og vi fikk høre hva årets samling går til. I fjor samlet skolen inn penger til en skole i Kisumu i Kenya som heter Arereson. De bygde nye doer, vanntank og fikk penger til nye bøker. Vi fikk se masse bilder fra skolen og det som var blitt gjort. Arbeidet fortsetter på denne skolen også i år. I år vil pengene bla gå til fotballdrakter og fotball sko. Utdanning av flere lærere er en annen ting pengene vil gå til.

Hele skolen sang og som en lettrørt person så ble jeg jo blank i øynene... Der er så flott å høre og se så mange barn synge om vennskap og fred. Hørselklassene brukte selvsagt tegn. Første klasse hadde opptreden og sang tre fine sanger. Og som mamma til en som er hørselhemmet varmet det hjertet når de avsluttet hver sang med å legge til tegn. Jeg synes det er så flott at alle som går på Myrene lærer litt tegn selv om de ikke går i hørselklassene. <3 Alt som fore gikk ble selvsagt tegnspråk tolket.

Etter fellesamlingen var det lunsj og jeg ble med elevene i hørselklassene. Det er såååå lærerikt for meg som holder på å lære tegnspråk og sitte sammen med de barna som er døve. Ja ja så synes de nok jeg er litt treg, men det kan jeg leve med. De begynner å kjenne meg så pass at de automatisk prater litt saktere. ;-) Og det gir meg en veldig god følelse når jeg føler jeg klarer bedre og bedre og kommunisere både med barna og med de lærerne som er døve.

 Dette flotte kunstverket hadde 1.trinn laget.

Etter lunsj bar det ut hvor det var salg av kaker, saft og brus. Foreldrene i 5 og 6 trinn hadde bakt kaker, og det var 6 trinns elevene som sto og solgte. Skolegården var full av foreldre som hadde tatt turen for å støtte solidaritets dagen. Så mye kaker, saft og kaffe som ble solgt er jeg sikker på at også i år blir det sendt av gårde en fin sum med penger som kommer veldig godt med på Arereson.

Takk til Myrene skole som lærer elevene hvor viktig det er å hjelpe hverandre og spesielt hjelpe de som virkelig trenger det. Viktig at de lærer at det er ikke selvfølge for alle at de har det nyeste når det gjelder skoleutstyr, idrettsutstyr, leker eller klær. Viktig å lære at ikke alle har det så trygt og godt som vi har det i Norge.<3

Lørdag 1.oktober

Familien Aarud begynte dagen som flyttebyrå. Vi sammen med flere hjalp min kusine og hennes kjære å flytte. Og for en leilighet de skal flytte til. Strøken leilighet, stor terrasse med en fantastisk utsikt. Her kommer de garantert til å storkose seg. Kjenner at med tid og stunder så kunne jeg absolutt tenkt med å flytte i leilighet jeg også. Utrolig lettvint og praktisk.

Været i går var jo helt fantastisk så da vi kom hjem nøt vi den deilige dagen på verandaen. Det var helt innafor med et glass rosevin i det nydelige været.

Etter en lang dag var det helt perfekt med en av Øyvinds spesialiteter, Asiatisk biff salat til middag. Den er rett og slett utrolig god. Vi er begge glade i sterk mat, men man kan jo selv velge hvor sterk man ønsker at retten skal være. Ingrediensene i denne retten er biff, chili, egg nudler, røde druer, vår løk, lime, agurk, soyasaus og sur søt chilisaus. Anbefales på det sterkeste. :-)

Ha en fin søndag, her har vi planer om å ta turen til Bølgen for å få med oss Vebjørn Sand som er på Pop up turne.