Julestemning hos fam. Aarud

Da er huset pyntet til jul og hu mor kan skrive seg inn på sykehuset med god samvittighet. 

De siste årene har vi begynt å pynte huset ferdig til 1.søndag i advent.
Bortsett fra juletreet da, det pynter vi lillejulaften.

Jeg får så mye energi av alt det røde som er i hver krik og krok. Smiler hver morgen jeg når jeg står opp til alt dette. Og det verste er jo at vi tar det ikke bort før 13.dag jul heller. Men jeg tenker at skal man først pynte så mye som vi gjør så må vi jo få tid til å nyte det også.

En annen fordel er jo at vi bare kan nyte tiden før jul, siden vi er ferdige. Ikke stresse med vasking og pynting, bare kose oss. <3 Husker før om åra da vi først pyntet på lillejulaften, holdt på til langt på natt og ble helt utslitte. Nei, takke meg til stille og rolige uker før jul hvor vi kan kose oss med kakebaking, julegave laging og alt annet koselig som hører med.

Nå skal jeg kose meg og nyte den gode atmosfæren før jeg skal ha en god natt søvn. Tidlig opp i morgen før ferden går til Tønsberg sykehus. Studien jeg er med i starter klokken 0730 og holder på til 2100. Deretter går turen igjen til Quality Tønsberg hotell siden jeg skal skrives inn på sykehuset klokken 0700 på torsdag. Deilig å slippe å kjøre frem og tilbake når jeg holder på til så sent og starter så tidlig.

Neste gang det blogges fra meg har jeg fått min minimage. :-)

Fam. Aarud ønsker dere en deilig førjulstid. Ta dere tid til å kose dere og nyte dagene. Det skal vi!! <3

Medmenneskelighet

Jeg har lyst til å blogge om noe som jeg synes er utrolig trist. Grunnen til at jeg skriver om dette akkurat nå er at jeg på fredag leste et innlegg skrevet av en skolevenninne fra tiden jeg gikk på Follo folkehøyskole. Det stakk i hjerte mitt da jeg leste innlegget. Vet det er mange som har det som Grete enten det er pga av sykdom eller av andre årsaker. Det er ikke innafor!!!

 ---------------------------------------------------------------------------------
Innlegget fra Facebook på fredag:

Hvorfor forsvinner mine såkallte venner etter jeg ble syk?
Sykdommen jeg har er ikke smittsom! det er MS, en nevrologisk lidelse i ryggrad og hode: har nervesmerter, kan har ukontrollerte rykkninger i armer og bein, kan ha dårlig gange, kognitive problemer, vannlatingsproblemer ( men det ser ikke DU) tåler ikke for høy musikk eller store folkemengder. Bruker hverdagen på meg selv og for meg selv ( mannen er min neste venn) Føler folk ikke innkluderer oss lenger i ting som skjer; sammenkomster hjemme hos dem eller andre ting som skjer i verden.
Jeg har laget min andel av kaker til konfirmasjoner, gitt oppmerksomheter i øst og vest. Hatt julemiddager, sommerfester eller lørdagsgjester.
Forresten. å være syk og uføretrygdet er en dans på roser.
Jeg vil også ha gode venner og ett godt liv!

Grete

(Jeg har fått lov av Grete å dele innlegget hennes)
---------------------------------------------------------------------------------


Hvorfor er det sånn at hvis vi har en plage, en sykdom eller er litt annerledes på en eller annen måte så blir vi fort "glemt". Ekstra vanskelig er det nok når man har en usynlig sykdom.
Hva er greia sier jeg bare!! Nå må vi ta oss sammen. Vi er alle like mye verdt og fortjener å bli sett og være inkludert. Mener ikke at alle har det sånn som dette men at det er mange, ja det er det.

Da jeg vokste opp fikk jeg tidlig prentet inn at vi er alle verdt like mye. I gata hvor jeg vokste opp bodde en gutt som var litt annerledes. Blidere gutt skulle du lete lenge etter, men ja, han var litt annerledes. Jeg husker mammaen hans kom til mamma en gang med tårer i øynene og takket for at han alltid ble bedt i mine bursdager. Det var nemlig svært sjelden at han ble bedt i bursdager. Klart han ble bedt i min bursdag han også!!

Inkludering er noe jeg bare brenner mer og mer for. Og dette har selvsagt økt etter vi fikk Kasper som er hørselshemmet og derfor annerledes. Unger er unger og det er ikke så mye som skal til før man føler seg frosset ut. Men det er neimen ikke bare unger som klarer den jobben altfor lett. Har bla. overhørt en voksne si til sitt barn ved henting i barnehagen: Nei, spør noen andre om de vil være med deg hjem, det er så vanskelig når han ikke hører noe særlig. Mammaen som sa dette så ikke meg, og jeg angrer så på at jeg ikke sa noe der og da, men jeg ble litt paff.  Det var foreldre møte et par dager etterpå og da tok jeg opp at Kasper er en gutt som liker å gjøre det samme som andre gutter på hans alder. Han kan fint være med eller ha noen med hjem. Forskjellen er bare at han hører dårlig så han må ofte få en beskjed flere ganger.
Vi voksne må gå foran som gode forbilder og vise at det å være annerledes eller det å ha en sykdom eller ha noe man sliter med er helt innafor!

Vi har alle tid til å ta en telefon, sende en melding, invitere en venn, venninne, nabo eller kollega som er syk eller sliter litt. Det koster så lite men betyr så mye!
Tiden vi går i møte nå er for de fleste en fin  tid hvor man koser seg med venner og familie. Men det er ikke sånn for alle.... Jeg oppfordrer dere til å ta kontakt, ta kontakt med noen rundt dere som sliter litt ekstra enten det er pga sykdom eller av andre årsaker. Det er vondt å føle seg glemt og oversett......

Vi må slutte å være engstelig for det som er annerledes.

Synes dette er viktige ord å komme med 1.søndag i advent. <3

På tide med litt oppdatering på mine hobby sysler...




Etter en koselig dag med bla en lunsj med min kjære mor og 3 av mine kusiner hvor lattermusklene virkelig fikk kjørt seg, blir det en stille og rolig kveld med litt hobby aktiviteter.
Skappel genseren til Amalie er ferdig. Passet fint og frøkna ble veldig fornøyd. Så da er det på tide å begynne med noe nytt.

Før jeg skal begynne med mitt nye prosjekt skal jeg gjøre i stand "adventsstaken". Mose ligger til tørk og resten ligger mer eller mindre klart.

Har vært en tur på Europris i dag og kjøpt inn litt ullgarn som kan toves. Gjorde ingen ting at de hadde 30% heller. Kjøpt inn litt forskjellige farger så får jeg se hvilke farger og mønstre jeg ender opp med. Har ikke heklet sitteunderlag før, så det blir først en "prøværs". Jeg har heller ikke prøvd meg på nålefilting før så dette blir spennende.

Gleder meg til å begynne!!

Ønsker alle en fin fredag og god helg! <3

Et lite stykke Thailand

 

I dag tok jeg turen til en salong jeg har tenkt å ta turen til lenge, nemlig Pen beauty salong og Thai massasje. Salongen drives av min fetter sin kone Pen. Et lite intimt Thai spa, med massasje og frisør studio rett utenfor Larvik sentrum. Alt innen skjønnhetspleie og velvære.

Det er en fantastisk god atmosfære hos Pen, i tillegg til at hun er kjempe dyktig og ikke minst veldig hyggelig.
Hun kommer fra nord Thailand og har drevet egen salong der i mange år. Så det er en dreven dame som driver denne salongen.

Hit bør du ta turen, enten du trenger å klippe håret, farge/tatovere øyebrynene, trenger pedikyr, en massasje eller noe annet som kan friste hvis du tar en titt på salongen sin side på Facebook: https://www.facebook.com/thaisalong/?fref=ts

Hva med å gi gavekort i julegave. Den perfekte gave til den som har alt og som du ikke vet hva du skal kjøpe til. Eller rett og slett en gave til en du synes fortjener det.

I dag var det håret mitt som skulle til pers, men jeg skal helt klart tilbake for å prøve mer av hva Pen kan tilby i salongen sin.

Gleden over å kunne (i hvertfall litt) tegnspråk

(tegnet for tegnspråk)

I går da jeg var på sykehuset i Tønsberg kom det inn to damer på vente værelset. Rett før de kom inn så satt jeg å tenkte på hva tegnet for slanke operasjon er. Har sett den ene damen før og mente hun var tegnspråk tolk. Fikk dette fort bekreftet da de begge løfter armene og begynner å prate. 

Sitter en stund og lurer på om jeg skal gå bort til dem å spørre om hva tegnet for slankeoperasjon er. Er jo ikke akkurat rå go` i tegnspråk, men noe kan jeg jo, så jeg manner meg opp å går mot de to damene.

Den døve damen syntes at det var veldig hyggelig at jeg spurte og hun syntes det var supert at jeg holder på å lære tegnspråk. Og jeg fikk jo øvet meg litt i tillegg til at jeg fikk lært meg tegnet jeg lurte på. Men jeg må nok innrømme at jeg var litt uhøflig også, satt og fulgte med damene når de pratet. Ikke fordi jeg var nysgjerrig men jeg prøvde å se om jeg klarte å få med meg det de snakket om. Noe klarte jeg, men hallo så fort det går noen ganger. Øvelse gjør mester heter det jo, så det er bare å øve og øve! :-) 

Jeg kjenner at det gir meg så mye når jeg klarer å kommunisere bedre og bedre på tegn. Har langt igjen for å ta igjen Kasper, men det er godt å merke at flere og flere tegn faller på plass. Og jeg er heldig som kan spørre han om hjelp når jeg lurer på noe. Tidligere var han rett og slett tolk for meg, men det trenger han ikke lenger. :-)

Kanskje noen av dere har lyst å lære dere alfabetet på tegnspråk? Her har dere muligheten.

Lag dere en fin tirsdag! :-)

Måtte jammen i meg på apoteket å kjøpe en graviditets test i dag.....

I dag har jeg igjen vært en tur til Tønsberg, preoperativ forundersøkelse. Bortsett fra studien som jeg er med på var dette siste gang for undersøkelse før operasjonen. Og alt gikk som smurt. Resultatet etter 1 1/2 uke med knekkebrødkuren var utrolig bra. Sykepleieren ba meg å gå på vekta en gang til siden vekta viste så stor nedgang på så kort tid. Så da er jeg skikkelig i gang!! :-)

Mye informasjon i dag. Viktig å være godt forberedt før operasjon. Og mye som skal tenkes på og planlegges. Hygiene er super viktig.

Jeg har vært litt fortvilet over gifteringen som har "sittet" godt fast på fingeren min i x-antall år og som ikke har vært mulig å få av. Spurte i dag om den måtte av og det måtte den,  for under den kunne det skjule seg mange bakterier... Ja ja tenkte jeg vi har jo lenge snakket om å kjøpe nye ringer siden de vi har har blitt så slitte. Fortalte Øyvind i stad at han måtte nok kutte over ringen min. Er du sikker på det fikk jeg til svar? Har du prøvd de siste dagene? Sikker på at du får den av nå som du har godt ned så pass som du har. Hadde jo ikke prøvd på noen dager, men så bom fast som den har sittet sa jeg at det er nok umulig. Vi må nok kjøpe nye ringer. Men jammen i meg da jeg prøvde så spratt den av. 

Hm... Da ble det ikke noe ny ring allikevel da.... Eller hva sier du Øyvind??? ;-)

Som sagt, mye som skulle ordens før neste uke og en ting de må få bekreftet er at den opererte må ikke være gravid. Så da bar det til apoteket for å kjøpe graviditets test. Og hvem andre var ikke på jobb enn Line, min skole venninne. Dette ble rimelig lattermildt. Men Line vet heldigvis hva jeg skal igjennom så hun skjønte situasjonen. Er noen år siden jeg sist var i et sånn ærend for å si det sånn. :-) 

Men nå er i hvert fall alt kjøpt og alt er klart før 1/12. Nesten som å gjøre klar bagen før man skal på sykehuset for å føde dette her... ;-)

Flere har spurt om jeg kan forklare litt hva GBP er for noe, så jeg legger ved et bilde med litt informasjon for de som har interesse av å lese det.

Ved gastric bypassoperasjon blir en stor del av magesekken og en del av tynntarmen koblet vekk. Kirurgene lager en liten lomme (ca 20-30ml) av pasientens opprinnelige magesekk og kobler resten av tynntarmen på den "nye magesekken".

Ønsker alle en fin kveld. Lag dere en fin uke! <3

Takknemlighet

Jeg har mye å være takknemlig for. <3 Og det tror jeg de fleste av oss som bor i Norge har. 

Mulig man blir ekstra tankefull når man skal igjennom en operasjon. Ikke det at det er en uvanlig komplisert operasjon, dette er en operasjon de har gjort hundre vis av ganger, men en operasjon er en operasjon. Så noen tanker får man. Og i dag er jeg altså litt ekstra tankefull og takknemlig.....

Jeg er først og fremst takknemlig for den fine familien min. En familie jeg vet stiller opp for meg og som støtter meg i det jeg nå skal igjennom. Dette er veldig viktig og avgjørende for meg!! <3

Jeg er takknemlig for Øyvind som har holdt ut med meg i 28 år. Det står det respekt av!! Men det gjelder kanskje begge veier.... ;-) Det er klart at det ikke alltid har vært like rosenrødt i alle disse årene, men vi gjør så godt vi kan og prøver å finne tid til hverandre i en hektisk hverdag. Men her kan vi og skal vi bli flinkere.

Jeg er takknemlig for at både Amalie og Kasper klarer seg fint på skolen. Amalie er målrettet og vet hva hun vil og det er Kasper også. De er begge utrolig snille og empatiske mennesker som tar vare på og bryr seg om de rundt seg. Viktige egenskaper jeg håper og tror de vil ta med seg videre. Jeg er ubeskrivelig glad i og stolt av begge to!! <3

Og jeg er takknemlig for at Amalie har fått seg en utrolig snill og kjekk kjæreste som vi alle har blitt veldig glad i og som vi savner nå som han har begynt å studere i Oslo.

Jeg er takknemlig for at Kasper har fått all den hjelpen han har hatt behov for og vil ha behov for i fremtiden i forbindelse med sin hørselproblematikk. Det har kostet men vi har ikke gitt oss. Vi er utrolig heldige her i Norge som får så mye hjelp som vi gjør. Vet det ikke er likt over alt i alle kommuner og fylker, men når alt kommer til alt har vi det utrolig bra her i Norge.

Jeg skulle ønske alle kunne vært like heldige som meg når det gjelder foreldre. Mamma og pappa er så utrolig snille. De stiller opp uansett!! Håper jeg er halvparten så go` forelder for da er jeg pinadø meg go`.
Evig takknemlig for at jeg har dere!!! <3

Jeg også utrolig takknemlig for vennene mine som jeg har rundt meg. Jeg er heldig å ha mange venner og noen få er virkelig nære. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere. Dere vet godt hvem dere er!! <3

Og når jeg nå har sittet og lest alle kommentarene og sett alle likes på mitt forrige blogginnlegg, og ikke minst hvor mange hundre som har lest blogginnlegget så er jeg utrolig takknemlig for alle fine menneskene jeg har rundt meg. Tusen takk for alle gode ord, dere er snille og herlige alle sammen!!!

Dette ble kanskje et litt "klissete" innlegg men jeg er rett og slett utrolig heldig og takknemlig og det følte jeg for å skrive om i dag!!! <3

Ha en strålende dag alle sammen, vis de du har rundt deg at du er glad i dem og setter pris på dem. Det koster så lite! 

Siste innspurt før operasjon 1/12

Etter over 13 timer på Sykehuset i Vestfold (0730-2100) og siden jeg skal være på plass der igjen i morgen tidlig klokken 0800, er det utrolig deilig å ha sjekket inn her på Quality Hotel Tønsberg.

Som jeg har nevnt tidligere har jeg tatt en avgjørelse som er veldig viktig for meg. En avgjørelse jeg føler er riktig for meg og som jeg vet kommer til å gjøre hverdagen min bedre enn den er i dag. Dette er rett og slett en investering i fremtiden min.

For de av dere som ikke vet det så skal ta en gastrisk bypass operasjon, eller som det heter på godt norsk så skal jeg ta en slanke operasjon. Vet det er mange som mener mye om dette med slanke operasjon og det skal de få lov til. Men ingen skal komme til meg å si at jeg tar den lette utveien, for da vet de ikke hva de snakker om. Dette er hardt arbeid som krever at man er godt forberedt og som krever mye av deg etter operasjonen også. Og jeg føler at jeg er så godt forberedt som jeg kan bli etter å ha holdt på med denne prosessen i over 2 år.

Jeg er med i en forskningstudie som startet i dag. Ble kjent med ei kjempe koselig dame som også er med i studien og skal opereres samme dag som meg. Og vi kommer til å følge hverandre videre utover i studien som varer i 2 år. Veldig hyggelig å ha en som er akkurat der du er og har de samme utfordringene på godt og vondt. Gleder meg til å bli mer kjent med deg Ellen.

"Alvoret" begynner i morgen med en 3 ukers forkur alle må igjennom før operasjonen. Så fra i morgen er det knekkebrød kuren som gjelder. Men den er jeg dønn klar for og setter i gang i morgen med godt mot og stor glede for at jeg endelig nærmer meg operasjons dagen.

Det blir mange måneder før jeg skal kose meg med både sjokolade og brus så jeg har rett og slett en liten kosekveld her på hotellrommet. Det må være innafor... ;-)

Så til de som ønsker å vite hvordan det går med meg fremover så er det bare å følge med på bloggen  min. Kommer selvsagt til å blogge om andre ting også. Det kommer garantert til å bli litt juleblogging. ;-)

Tradisjoner før jul

I morgen setter vi i gang med den første juletradisjonen, julelikøren.

Dette blir 6. året jeg lager Christer Berents julelikør. Denne må lages senest 40 dager før julaften, hvis det er da den skal serveres. Dette er en likør jeg kan anbefale på det varmeste.                                              

I morgen samles 8 av 9 likørpiker for å lage årets likør. Ekstra koselig når man gjør dette sammen med gode venninner. Det tar ikke veldig lang tid å lage likøren så det blir god tid til god mat og godt drikke og ikke minst mye latter og moro. Gleder meg!!!

Oppskriften er veldig enkel, og utrolig god når den har stått i 40 dager.

Hvis du ønsker å lage julelikøren så trenger du:

Et norgesglass
En appelsin
40 brune sukkerbiter
40 kaffebønner (jeg pleier å bruke blå Java)
1 vaniljestang
40 cl med 40% Vodka

Som dere sikkert skjønner er det tallet 40 som går igjen her. 

Du stikker appelsinen med en gaffel 40 ganger før du legger den på norgesglasset. (Pass på at du ikke kjøper en for stor appelsin.)
Deretter legger du appelsinen i glasset, putter oppi sukkerbitene, kaffebønnene og vaniljestangen. Til slutt heller du over vodkaen. Vanskeligere er det ikke.

Nå er det bare å vente i 40 dager. :-)