søndag 19. februar 2017

Vågestykket



Sitter i sola og nyter en fantastisk dag. Har skikkelig påske stemning her jeg nå... :-)

Etter anbefaling av en venninne som er mamma til to hørselhemmede gutter, har jeg begynt å lese boka Vågestykket. 
Da pappa stadig er på biblioteket i Larvik for å låne bøker som kan hjelpe han og mamma til å lære mer tegnspråk, sendte jeg han dit for å sjekke om de hadde Vågestykket. Det hadde de ikke, men de hadde den på Porsgrunn bibliotek. Tok et par dager så kunne han hente boka i Larvik. Flott service!


Boka handler om ei jente som fikk oppdaget nedsatt hørsel på slutten av første klasse. Det er vondt å lese hvordan hverdagen og oppveksten hennes var. Ekstra tungt når man vet at sitt eget barn har mange av de samme utfordringene.

" Skoledagen bar preg av at jeg strevde med å få med meg hva vi skulle gjøre, og hva vi hadde til hjemmelekse. Jeg ble fort hengende etter og forstod stadig mindre av det vi holdt på med i undervisningen. De andre elevene begynte å erte meg fordi jeg ikke fulgte med i timene, ikke kunne leksene mine, uttalte ord feil og svarte feil."



" Hørselen synes ikke, den er usynlig. Det er bare ørene som synes og bevitner om en sannsynlighet for at en hører. Hos meg var ørene falske vitner."

"Jeg var 10 år og hadde alt opparbeidet meg betydelig erfaring med at mine omgivelser ikke visste hvordan de skulle ivareta et hørselhemmet barn."

Jeg både gleder og gruer meg til fortsettelsen av boka. Vet det kommer til å bli følelsesladet, men føler det er viktig at jeg leser denne boka om jenta sin kamp om en plass i fellesskapet. En kamp som de hørselhemmede/døve kjemper hver dag.

Det å uttale ord feil, missforstå og svare på det man tror hører osv. det er dagligdags for hørselhemmede. Merker at dette blir vanskeligere og vanskeligere for Kasper. Men han blir heldigvis flinkere og flinkere til å si ifra at han ikke får med seg ting. Det er klart at CI`n og høreapparatet  hjelper han masse, men det er allikevel mange utfordringer i forhold til lyden, bakgrunnstøy o.l.
Kommer veldig an på hvem han leker med når han er her hjemme.Vanskeligere fordi det blir mer prat og mindre lek når de blir større. Noen forstår han og støtter han veldig godt, andre påpeker at han ikke gidder å høre hva de sier (problemet er da at han ikke har hørt hva de har sagt) og noen hvisker bevisst for at han ikke skal høre. Det hender han velger å være alene så slipper han alt "surret" som han selv sier og han er veldig bevisst vedr hvem han vil ringe på hos.

Tidligere i uka var vi på CI kontroll og han ble igjen testet. Det gikk kjempe fint og ingen tvil om at han har godt utbytte av CI`n sin. Men testene viser også hva han hører feil, eller hva han tror han hører. Mange ord er veldig like og derfor utrolig lett og høre feil. 

Her kan dere se noen eksempler. 

Vann / Mann
Ski / Sky
Matt / Natt
Speil / Feil
Bær / Vær
Jord / Mor

Dette er bare noen av ordene. Han får ofte ikke med seg alle ordene i en setning. Hvis det i tillegg blåser, han har på lue eller personen snur seg bort fra Kasper når han/hun prater kan missforståelser fort oppstå.

Et eksempel er en situasjon fra i fjor sommer. Hagen var full av unger, det var mye lyd og mange som snakket på en gang. Ei venninne som liker å styre leken sier: Nå skal vi ikke hoppe på trampolina. Men i det hun sier ikke så snur hun seg bort, Kasper får da ikke med seg ikke og spretter opp på trampolina som han trodde han hadde fått beskjed om . Han hadde jo hørt:  Nå skal vi hoppe å trampolina. Dette satt jeg på verandaen og observerte. Vurderte og bryte inn da jenta som styrte leken begynte å kjefte på Kasper at han ikke gjorde som hun sa. Så jo at Kasper var helt rådvill og ikke skjønte hva han hadde gjort feil. Men en annen venninne til Kasper som virkelig er støttende og passer på at Kasper får med seg det som skjer sier til den andre venninna at Kasper hørte jo ikke alt du sa. Du må jo huske på at han må se ansiktet ditt når du prater.... Det var jenta si det! <3 

Jeg har sikkert skrevet om dette før, men det er så viktig at det kan ikke skrives nok om tenker jeg. Vi som er normalt hørende kan fort glemme oss, meg selv inkludert. Vi må huske på at vi må ta noen forhåndsregler når vi skal kommunisere med en hørselhemmet. Høreapparat og CI er fantastiske hjelpemidler, men de er ingen vidunderkur... 

Nei, nå må jeg lese videre....

Ha en strålende søndag!! <3



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar