En tenårings mamma sine bekymringer......


                                

Joda, det er fantastisk og være mamma, ville ikke vært det foruten.
Men det er ikke bare rosenrødt..... Det synes ihvertfall ikke jeg, og det er jeg ikke redd for å innrømme.

Årene mellom fjorten og seksten er en slags unntakstilstand. Det burde ha stått: Stengt på grunn av ombygning.

- Trond Wiggo Torgersen

Jeg savner tryggheten da frøkna var i den alderen da jeg var hele verden for henne. Savner tiden da hun var i seng hver kveld klokken 1930 og sov trygt og godt i senga si. Savner tiden da hun lyste opp når jeg spurte om vi skulle gå på kino. (Begynner å bli noen år siden det var meg hun ville ha med...) Savner tiden da jeg satt på sengekanten hennes hver kveld og sang for henne. Savner alle gangene hun kom løpende med skrubbsår på kneet eller med en kul i pannen og jeg måtte blåse med min "magiske pust". (Og det var ofte)


I går ble hun 15 år!!
Helt riktig, midt i den "værste" alderen......


Også er det alle bekymringene da....
Har jeg lært henne til å være fornuftig og gjøre kloke valg? Kommer hun til å få en grei utdannelse? Klarer hun å holde seg borte fra alle fristelser som jeg vet kommer? Fortsetter hun og velge de "riktige" vennene? osv. osv.......
Jada, jeg vet hun må prøve og feile. Akkurat som alle vi andre, men......

Jeg vet jeg er heldig. Jeg har ei datter jeg er veldig stolt av og hun har hittil klart seg veldig fint. Og det kommer helt sikkert til å gå bra fremover også.
Jeg vet hun synes jeg er overbeskyttende og gjerne vil vite hva hun skal og hvem hun skal være sammen med. Men det er jeg jo bare fordi jeg er utrolig glad i henne og ønsker henne alt godt. Det er ikke lett og føle på det at hun blir eldre og må få lov til og få litt mer ansvar. Ta flere avgjørelser uten at jeg er tilstede.

Det nærmer seg konfirmasjon og det er igrunn litt skummelt. Det er liksom bekreftelsen på at hun faktisk begynner å bli "voksen". Tror det er hoved årsaken til at jeg tenker og bekymrer meg ekstra mye for henne for tiden.

Men det er selvsagt ikke bare negativt med å ha en tenåring i huset. Vi koser oss masse sammen!! Vi har fortsatt våre egne "greier"... F.eks Greys Anatomy på tirsdager. Da er det jente kveld og nåde den som switcher til en annen kanal da.... Og vi koser oss på cafe` og på shopping sammen. Så det er da ok  med mamma i ny og ne......


Fasit på hvordan man best skal kommunisere og takle mamma rollen best mulig, mottas med takk!!

Jada, jeg vet jeg er hønemor, og det kan jeg leve med!!! ;-)