Tørke støv av bloggen...

Hei allesammen,

Vurderer å tørke støv av bloggen og sette igang igjen...

Flere år siden jeg har blogget, men følger at tiden nå er inne av flere årsaker. For det første har jeg tid, god tid, nå som jeg har mistet jobben min. Veldig trist, men nedbemanning måtte til, og flere med meg fikk den triste beskjeden. Utrolig kjedelig beskjed å få to dager før sommerferien startet. Så det ble en litt annerledes sommer for fam. Aarud i år. Hu mor var nok ikke helt på nett...

Det gjør helt klart noe med deg. Har vært på jobb helt til nå, men nå er jeg dessverre sykmeldt. Trodde aldri jeg ville reagert som jeg har gjort, men det er en stor påkjenning å gå på jobb uke etter uke på en arbeidsplass hvor du har fått beskjed at du er overflødig. Dette har gått utover helsa mi og blodtrykket har skutt til vers..... Burde nok gått til legen før, men har holdt ut pga. gode kollegaer i Sandefjord hvor jeg har jobbet siden mai. De har støttet meg og ikke minst har jeg holdt ut fordi jeg virkelig har trives å jobbe med det jeg har gjort. Har jo mer eller mindre jobbet i reisebyrå/reiselivet siden jeg begynte å jobb på Sirdal Høyfjellshotell i 1988. Og de fleste årene har det vært reisebyrå. Men nå er det altså slutt. Veldig rart og ikke minst utrolig trist å tenke på.

Kanskje tiden nå er inne til å tenke helt annerledes. Kanskje jeg nå kan sette igang med noe jeg har hatt lyst til i mange år. Jobbe med hørselhemmede barn. Kanskje det var dette jeg trengte, dette som ble det nødvendige sparket i rumpa. ;-) Eller kanskje jeg rett og slett kommer til å begynne med noe helt annet. Tiden vil vise.

Men før den tid er det andre ting som vil skje også. Jeg skal gjennom store forandringer i løpet av de nærmeste månedene. En prosess jeg har holdt på med i flere år og som jeg har tenkt nøye og vel igjennom. Og som jeg vet er det riktige for meg å gjøre. Kommer til å skrive mye om dette fremover også.

Dette vil bli en blogg som er langt fra noen "rosa blogg", det blir rett og slett en usminket blogg om mitt liv på godt og vondt.
Ikke alle synes at det er innafor at ei dame på "nesten" 50 skal blogge. (Kjenner ihvertfall ei... ) Men tenker at dette kan være litt terapi, greit å få ned "på papiret" hva man føler og tenker. Jeg har også tenkt at jeg blottla meg helt i fjor da vi var med i dokumentaren Ut av stillheten. (Som nå går i reprise på TV2, søndager klokken 1300 for de som skulle ønske å se den) Ikke bare de nærmeste som har sett meg gråte og vise følelser, et par andre også. ;-). Nå har jeg aldri vært redd for å vise følelser, og heller ikke redd for hva andre synes om meg. Jeg er meg, hverken mer eller mindre.

Men nå er det jo engang sånn at det er helt frivillig å lese en blogg. Men for de av dere som har lyst å lese litt om meg og mine, barn med nedsatt hørsel, tegnspråk eller ikke, prosessen jeg skal igjennom, leting etter ny jobb m.m. så er dere hjertelig velkommne til å lese og følge bloggen min. (og del den gjerne)

Hadde satt pris på tilbakemeldinger om dere synes jeg burde gjøre dette. Skriv gjerne en kommentar under blogg innlegget.:-)

Ha en fin kveld!!