Nettverk kurs på Ål folkehøyskole og kurssenter for døve
Endelig nett så da er det bare å hive seg rundt....
Etter en fin biltur fra Larvik til Ål søndag med et stopp på Kværken kro (hvor vi IKKE var de eneste som hadde lyst på en søndagsmiddag) ankom vi Folkehøyskolen i snøvær. Til jubel og stor stas fra baksetet.
Litt skuffelse å se i Kasper sitt ansikt da det første han gjorde mandag morgen var å se ut vinduet for å oppdage at snøen var borte. Da var det ikke så ille allikevel at hu mor ikke hadde tatt med skiene. ;-)
I tillegg til Kasper og Una i bilen hadde jeg to veldig spente foreldre som gru gledet seg til en uke på Ål. Skummelt å reise til et sted hvor hovedspråket er tegnspråk. Og det skjønner jeg veldig godt, husker hvor nervøs jeg var før første gang jeg dro opp hit. Men dette tar de på strak arm. Fy søren for noen foreldre jeg har, jeg er mektig imponert og stolt av dem. Og rørt når jeg tenker på hvor mange barrierer de bryter. Og det er jeg av resten av gjengen også. Mariann (som tok tog opp hit sammen med Kajsa) tar dette veldig fort og det samme gjelder Una og Kajsa. Ungene går på skole sammen med andre barn og lærer tegnspråk der.
Takk for at dere er med opp hit til Ål. Det betyr mye for både Kasper og meg. <3
Vi er på kurs fra klokken 0900 til 1450 hver dag, men det stopper ikke med det, da begynner øving av hjemmelekser. Og jammen i meg øver de ikke litt før frokost også.
Topp karakter fra meg til hele hurven!!!
Vi er en gruppe på 11 hvor vi er tre nettverk sammen. Det er en super gruppe som virkelig hjelper hverandre og det er utrolig mye humor. Noe som er viktig for at vi skal slappe av og tørre å bryte noen grenser. For er det noe vi må så er det nettopp det. Ta hendene opp av lommene og sette i gang. Blir det noen feil så gjør ikke det noe. Men viktig at vi viser for de hørselhemmede at vi er her for dem og ønsker å kunne gjøre hverdagen dems enklere. Komunikasjon er viktig og det gjelder begge veier. En annen årsak til at dette går bedre og lettere enn Mariann, mamma og pappa hadde ventet er Morten som er læreren vår. Jeg kjenner til Morten fra før og da jeg hørte at det var han vi skulle ha visste jeg at dette kom til å bli en bra uke.
Gruppa er en blanding av besteforeldre til et døvt barn, kusiner og tante til døvt /hørselhemmet barn, svigerinne til voksen døv mann og venn av familie til døvt barn også meg som er med for at jeg akkurat nå har mulighet til det. Dette er ikke et kurs hvor jeg egentlig hører til, men en trygghet for de andre at jeg er med første gang de er med på dette. Dessuten så stor koser jeg meg her på Ål. Ikke umulig at jeg blir med neste gang de skal opp hit også. ;-)
I tillegg til tegnspråk undervisning har vi flere foredrag. I dag hadde vi besøk av en sosionom som snakket om erkjennelse og aksept. Utrolig viktig for oss alle å høre om dette. Vi har også hatt foredrag om visuelle og kognitive fordeler. I går hadde vi en hyggelig stund etter middag hvor vi hadde tegnspråk cafe. Da var det bare å kutte stemmen og ta armene opp av lommene og gjøre så godt vi kunne. Det gikk kjempe fint og var veldig lærerikt for allesammen.
Oppvartningen her er det som vanlig ingen ting å si noe på. Nå er vi snart klare for middag før ungene skal kose seg i bassenget et par timer.
Ha en fin ettermiddag og kveld! :-)
I tillegg til Kasper og Una i bilen hadde jeg to veldig spente foreldre som gru gledet seg til en uke på Ål. Skummelt å reise til et sted hvor hovedspråket er tegnspråk. Og det skjønner jeg veldig godt, husker hvor nervøs jeg var før første gang jeg dro opp hit. Men dette tar de på strak arm. Fy søren for noen foreldre jeg har, jeg er mektig imponert og stolt av dem. Og rørt når jeg tenker på hvor mange barrierer de bryter. Og det er jeg av resten av gjengen også. Mariann (som tok tog opp hit sammen med Kajsa) tar dette veldig fort og det samme gjelder Una og Kajsa. Ungene går på skole sammen med andre barn og lærer tegnspråk der.
Takk for at dere er med opp hit til Ål. Det betyr mye for både Kasper og meg. <3
Vi er på kurs fra klokken 0900 til 1450 hver dag, men det stopper ikke med det, da begynner øving av hjemmelekser. Og jammen i meg øver de ikke litt før frokost også.
Topp karakter fra meg til hele hurven!!!
Vi er en gruppe på 11 hvor vi er tre nettverk sammen. Det er en super gruppe som virkelig hjelper hverandre og det er utrolig mye humor. Noe som er viktig for at vi skal slappe av og tørre å bryte noen grenser. For er det noe vi må så er det nettopp det. Ta hendene opp av lommene og sette i gang. Blir det noen feil så gjør ikke det noe. Men viktig at vi viser for de hørselhemmede at vi er her for dem og ønsker å kunne gjøre hverdagen dems enklere. Komunikasjon er viktig og det gjelder begge veier. En annen årsak til at dette går bedre og lettere enn Mariann, mamma og pappa hadde ventet er Morten som er læreren vår. Jeg kjenner til Morten fra før og da jeg hørte at det var han vi skulle ha visste jeg at dette kom til å bli en bra uke.
Gruppa er en blanding av besteforeldre til et døvt barn, kusiner og tante til døvt /hørselhemmet barn, svigerinne til voksen døv mann og venn av familie til døvt barn også meg som er med for at jeg akkurat nå har mulighet til det. Dette er ikke et kurs hvor jeg egentlig hører til, men en trygghet for de andre at jeg er med første gang de er med på dette. Dessuten så stor koser jeg meg her på Ål. Ikke umulig at jeg blir med neste gang de skal opp hit også. ;-)
I tillegg til tegnspråk undervisning har vi flere foredrag. I dag hadde vi besøk av en sosionom som snakket om erkjennelse og aksept. Utrolig viktig for oss alle å høre om dette. Vi har også hatt foredrag om visuelle og kognitive fordeler. I går hadde vi en hyggelig stund etter middag hvor vi hadde tegnspråk cafe. Da var det bare å kutte stemmen og ta armene opp av lommene og gjøre så godt vi kunne. Det gikk kjempe fint og var veldig lærerikt for allesammen.
Oppvartningen her er det som vanlig ingen ting å si noe på. Nå er vi snart klare for middag før ungene skal kose seg i bassenget et par timer.
Ha en fin ettermiddag og kveld! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar