Barn med hørseltap strever mer enn andre

Dette er så viktig at det får ikke hjelpe at det blir et litt lang innlegg. Jeg skulle ønske at lærere og ansatte i barnehager, helsesøstre og andre i helsevesenet kunne mer om dette. Det er desverre ikke tilfellet. Det er ikke alle foreldre eller familie til hørselhemmede barn som er klar over dette heller.

Blir så lei meg når jeg hører foreldre, lærere eller andre som si så fort barnet har fått høreapparat eller CI: Så flott!! Nå blir jo alt helt normalt og bra. Hallo!!! Nå må dere våkne opp!!Selv om barnet har språk og svarer når han/hun blir snakket til betyr ikke at barnet får med seg alt. Vi blir lurt av barna våre gang på gang. De er noen reserer til å lese på munnen, de tar sjanser og svarer på det de tror de blir spurt om og de later som om de skjønner hva som blir sagt. Ler når de andre rundt bordet ler selv om de ikke vet hvorfor de ler. De vil ikke være til bry så de later som om alt er bra. Har sett det i øynene til Kasper gang på gang at dette får han ikke med seg. Det er selvsagt forskjeller og noen fungerer bedre enn andre, men uansett hørseltap vil det være settinger hvor de faller utenom, garantert. De trenger tilrettelegging og hjelp av oss som er rundt dem. De psykiske plagene kan begrenses så mye hvis barna får en tilrettelagt hverdag.

CI og høreapparat er fantastiske hjelpemidler, men de er ingen vidunderkurer.

Synes bildet av Kasper (som er noen år gammelt) sier mye. De hørselhemmede barna kan fort trekke seg inn i seg selv. Jeg synes det er godt nå som Kasper har blitt 12 år. Det er lettere for han å sette ord på hvordan han har det og hva han sliter med. Og for en mamma kan det bli noen tøffe samtaler. Vondt å høre hva barnet sitt sliter med og er lei seg for. Men så viktig å ta disse samtalene. Vi kjenner barna våre og det er så lett (synes ihvertfall jeg) å se på øynene til Kasper hvis det er noe han har på hjertet eller om han har det vondt. 

Vi må ikke være naive og tro at alt er bare bra. Vi må prate med og lytte til barna våre!! <3

– Barn med hørselstap strever mer enn andre

Doktorgradsstipendiat Nina Jakhelln Laugen har studert 4-5-åringer med høreapparat.

Av Anders B. Bisgaard, kommunikasjonsrådgiver ved Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse / andbis@ous-hf.no
– Barn med hørselstap strever mer enn andre. Forskjellen er betydelig, sier Nina Jakhelln Laugen, psykologspesialist og doktorgradsstipendiat ved Statped/NTNU.
I sitt doktorgradsprosjekt har hun studert 35 barn med høreapparat i alderen 4-5 år og sammenlignet dem med en gruppe på 180 barn i samme alder med normal hørsel. De første funnene hennes er publisert i artikkelen ”Predictors of Psychosocial Outcomes in Hard of Hearing Preschool Children”. Under fagkonferansen ”Hørselstap og psykiske lidelser” i Trondheim tirsdag kommenterte hun funnene.
– Jeg tenker at dette er barn som trenger hjelp. Vi vet at vansker hos disse barna kanskje blir oversett, fordi fagfolk i barnehage, skole og helsevesen tror at problemene bare handler om hørselstap. At det kanskje er normalt for denne gruppen å streve med skole og venner. Men man kan ikke bare akseptere sånt, sa Laugen til de rundt 80 tilhørerne på konferansen.
– Guttene strever mest
Da Laugen brøt opp tallene ytterligere, fant hun at det var guttene som strevde mest av barna hun har studert. Dermed måtte hun prøve å finne ut hvorfor det var slik.
– Jeg presenterte funnet for noen som kan mye om hørsel, og de sa det kanskje var fordi guttene er senere ute i språkutviklingen. Men da jeg så nærmere på dette, viste det seg at det er jentene som strever mest med språk, sier Laugen.
Guttene hadde i gjennomsnitt større vokabular enn jentene, da hun målte dette. Laugen sier hun har innsett at det ikke er mulig å sette likhetstegn mellom språkutvikling og psykisk helse.
– Selv om barn gjør det bra i språktester, er ikke det nok. At det er forskjell på den språklige utviklingen og den psykiske helsen, er noe av det viktigste jeg har lært av dette arbeidet, sier hun.
– Viktig å oppdage hørselstap tidlig
Laugen anslår at hun har med rundt halvparten av alle norske 4-5-åringer med høreapparat i studien. Barna som er med, er ikke valgt ut fordi de har oppsøkt psykisk helsevern, og de har ikke kjente tilleggsvansker. Laugen tror derfor at utvalget er ganske representativt. Hun har utført ulike tester på barna, og foreldrene har fylt ut skjemaer hvor de svarer på spørsmål om egne barn.
Noe av det Laugen ønsker å se nærmere på i materialet, er om barn med lettere hørselstap har en enklere hverdag enn barn med moderat eller stort hørselstap. Om de er mer lei seg, reddere, har vanskeligere for å få venner.
– Tidligere studier som har sett på eldre barn og voksne, tyder på at de psykiske plagene er like store uansett grad av hørselstap, sier Laugen.
Selv om screening av nyfødte barn gjør at hørselstap i dag oppdages tidligere, mener hun vi fortsatt har en del å gå på i Norge.
– Her oppdages hørselstap i gjennomsnitt ved 15 måneders alder. I Nederland oppdages det når barna er 9 måneder. Jo tidligere hørselstapet oppdages, jo bedre muligheter har man for kommunikasjon og språkutvikling fra starten av, sier Laugen.
Fagkonferansen «Hørselstap og psykiske lidelser» arrangeres av Statped Midt og Regionale enheter for hørsel og psykisk helse ved Tiller DPS og BUP Saupstad.