Tenkte jeg skulle skrive litt om familien min.


Jeg er gift med Øyvind. Vi traff hverandre på Follo Folkehøyskole i 1987. Og siden våren 1988 har det vært oss to. Vi bodde i Oslo i mange år, men høsten 1999 flyttet vi til Larvik hvor jeg kommer ifra. Øyvind kommer fra Eidsvoll.

Som dere ser har han kommet i 40 års krisa. ;-) Dette bildet er fra Farrisrunden 2012.

Vi har to barn Amalie 14 år (snart 15) og Kasper på 8. Som alle mammaer er jeg utrolig glad i barna mine.

Amalie er en sporty (litt rotete) og snill jente som gjerne vil at det skal skje noe hele tiden. :-) Og hun er veldig glad i lillebroren sin. (Men ja, de kan krangle som alle søsken)
Hun er målvakt for Larvik Turn J98. Og jeg er selvsagt supporter så det holder. Elsker å se på dem spille. Og de ER veldig flinke.

Amalie har en stor vennekrets som hun er mye sammen med. Så vi har stadig besøk av flott ungdom i kjellerstua. Amalie har frem til nå også danset på Studio Nille, men siden håndball og skole tar mye tid har hun nå sluttet. (tror kanskje hun angrer litt)
Hun er etter min mening en skikkelig fjortis, men det er hun ikke enig i selv... ;-)
Ungdommen har visst en egen definisjon på hva en fjortis er.
Men hun er ei flott jente som jeg er veldig stolt av.

Kasper er en skikkelig god gutt. Han har nedsatt hørsel og går derfor med høreapparat. Han er nesten døv på venstre øret og sterkt tunghørt på høyre. Og siden dette var noe som ble oppdaget sent, ligger han langt etter når det gjelder språk og forståelse. Vi har derfor valgt at han skal gå på Myrene skole i Porsgrunn som har egne hørsel klasser hvor hver elev får tilrettelagt undervisning etter behov. Og der trives Kasper utrolig  bra. Han har lært sååååå mye siden han begynte der. Både når det gjelder språk men også tegnspråk. Vi bruker tegn som støtte i enkelte settinger. Men siden Kasper har ei venninne som er døv er han avhengig av dette språket. Han er kjempeflink og heldig som behersker dette. Han prøver å lære opp oss her hjemme også. Men vi er lagt fra så flinke som han.
Kasper lider pr i dag ikke pga sitt handikapp. Han kommer langt med sitt gode humør, empati for andre mennesker og som hans søster er han utrolig omsorgsfull. Han elsker og gå på ski og er selvsagt medlem av Larvik Ski. I tillegg har han begynt med friidrett. Vi har funnet ut at individuell idrett er det beste for ham siden han har nedsatt hørsel.