Veldig mange mener mye i forhold til at Kasper går i Porsgrunn og at jeg kjører ham. Men vi vet vi har tatt det beste valget for Kasper. Og for oss er det det viktigste. Så får de som vil mene noe om dette, bare gjøre det.....
Klart Kasper kunne startet på Sky skole, men hvilken utbytte ville han hatt av det?? Mange barn med nedsatt hørsel fungerer helt fint på vanlige skoler. Og det kunne mest sannsynlig også Kasper gjort hadde vi blitt hørt og hørseltapet blitt oppdaget mye før. Han ville da ikke ligget så langt etter sine jevnaldrende. Han hadde da hatt drøye to ekstra år på og lære lyder og ord. Men sånn ble det ikke og vi må gjøre det beste ut av situasjonen og prøve å ta de beste valgene for Kasper.
Vårt ønske er at han skal få en god skolegang hvor han lærer nok til å kunne gå videre og utdanne seg videre til det han ønsker. Og for at Kasper skal kunne få til dette trenger han ekstra oppfølging og tilrettelegging. Og det får han på Myrene. Men vi har ikke inngått noe ekteskap med skolen, så skulle Kasper ønske å begynne i Larvik etterhvert så kan han selvsagt det. Men pr i dag har han ingen ønske om å slutte i Porsgrunn. Han har faktisk bestemt seg for at han skal han begynne å jobbe på Myrene når han blir stor. Han er helt klar på at han skal hjelpe barn som er døve, bruker CI eller har høreapparater.
Tiden Kasper og jeg har i bilen er en ekstra kvalitets tid jeg setter veldig pris på. Vi rekker mye, selv om veien til Porsgrunn har blitt kortere. I dag var det øving av ukedagene, på engelsk. Ikke lett for en gutt som ikke hører alle lyder. Engelsk er derfor en ekstra stor utfordring. Men han gjør så godt han kan, så får vi bare øve og øve og ta tiden til hjelp.
Pågangsmotet er det ihvertfall ikke noe å si noe på... :-)
Til og begynne med kjørte jeg Kasper begge veier, men i høst ble han klar (les mamma ble klar) for å ta taxi hjem. Dette var vanskelig for meg. Jeg var helt ubrukelig på jobben første dagen han skulle ta taxi hjem til mormor og besse. (Hit drar han to ganger i uka) Følte meg som verdens verste mamma. Jeg hadde nok taklet dette bedre hvis han skulle dele taxi med flere barn. Jeg må innrømme at jeg synes han var/er liten for å reise alene. Amalie tok dette nesten verre en meg. Hun syntes det var helt grusomt at Kasper skulle kjøres hjem av noen vi ikke kjente. Tenk om sjåføren ikke var snill... Hun ringte meg tre-fire ganger for å sjekke om han hadde kommet frem. Jeg fikk først telefon av læreren til Kasper (som jo hadde fått med seg at jeg hadde gruet meg veldig til dette). Hun kunne fortelle at Kasper var på vei hjem og at det hadde gått kjempe fint. Da var det bare å følge med på klokka og regne ut ca når han ville være fremme. Det ble lange minutter for å si det sånn. Men så endelig ringte han. Og han var jo super fornøyd han. Like blid og fornøyd som alltid. Det eneste han hadde å klage på var at det ikke var maxi taxi. Det har nemlig klassevenninnen som bor i Sannidal. Og hun kan se på film.
Siden den dagen har taxi kjøringa gått superfint!!! Jeg hadde ingen grunn til bekymring. Vi har en fast taxi sjåfør som er helt fantastisk med Kasper. De har blitt gode venner. :-)
Det er nok ikke umulig at det snart blir taxi på morningen også.
Må bare være sikker på at han er klar først. ;-)
Klart Kasper kunne startet på Sky skole, men hvilken utbytte ville han hatt av det?? Mange barn med nedsatt hørsel fungerer helt fint på vanlige skoler. Og det kunne mest sannsynlig også Kasper gjort hadde vi blitt hørt og hørseltapet blitt oppdaget mye før. Han ville da ikke ligget så langt etter sine jevnaldrende. Han hadde da hatt drøye to ekstra år på og lære lyder og ord. Men sånn ble det ikke og vi må gjøre det beste ut av situasjonen og prøve å ta de beste valgene for Kasper.
Vårt ønske er at han skal få en god skolegang hvor han lærer nok til å kunne gå videre og utdanne seg videre til det han ønsker. Og for at Kasper skal kunne få til dette trenger han ekstra oppfølging og tilrettelegging. Og det får han på Myrene. Men vi har ikke inngått noe ekteskap med skolen, så skulle Kasper ønske å begynne i Larvik etterhvert så kan han selvsagt det. Men pr i dag har han ingen ønske om å slutte i Porsgrunn. Han har faktisk bestemt seg for at han skal han begynne å jobbe på Myrene når han blir stor. Han er helt klar på at han skal hjelpe barn som er døve, bruker CI eller har høreapparater.
Tiden Kasper og jeg har i bilen er en ekstra kvalitets tid jeg setter veldig pris på. Vi rekker mye, selv om veien til Porsgrunn har blitt kortere. I dag var det øving av ukedagene, på engelsk. Ikke lett for en gutt som ikke hører alle lyder. Engelsk er derfor en ekstra stor utfordring. Men han gjør så godt han kan, så får vi bare øve og øve og ta tiden til hjelp.
Pågangsmotet er det ihvertfall ikke noe å si noe på... :-)
Til og begynne med kjørte jeg Kasper begge veier, men i høst ble han klar (les mamma ble klar) for å ta taxi hjem. Dette var vanskelig for meg. Jeg var helt ubrukelig på jobben første dagen han skulle ta taxi hjem til mormor og besse. (Hit drar han to ganger i uka) Følte meg som verdens verste mamma. Jeg hadde nok taklet dette bedre hvis han skulle dele taxi med flere barn. Jeg må innrømme at jeg synes han var/er liten for å reise alene. Amalie tok dette nesten verre en meg. Hun syntes det var helt grusomt at Kasper skulle kjøres hjem av noen vi ikke kjente. Tenk om sjåføren ikke var snill... Hun ringte meg tre-fire ganger for å sjekke om han hadde kommet frem. Jeg fikk først telefon av læreren til Kasper (som jo hadde fått med seg at jeg hadde gruet meg veldig til dette). Hun kunne fortelle at Kasper var på vei hjem og at det hadde gått kjempe fint. Da var det bare å følge med på klokka og regne ut ca når han ville være fremme. Det ble lange minutter for å si det sånn. Men så endelig ringte han. Og han var jo super fornøyd han. Like blid og fornøyd som alltid. Det eneste han hadde å klage på var at det ikke var maxi taxi. Det har nemlig klassevenninnen som bor i Sannidal. Og hun kan se på film.
Siden den dagen har taxi kjøringa gått superfint!!! Jeg hadde ingen grunn til bekymring. Vi har en fast taxi sjåfør som er helt fantastisk med Kasper. De har blitt gode venner. :-)
Det er nok ikke umulig at det snart blir taxi på morningen også.
Må bare være sikker på at han er klar først. ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar